hits

Budsjettdebatt: Et mer brekraftig velferdssamfunn!

I gr var det budsjettdebatt om kapitlene under arbeids- og sosialkomiteen. Her er mitt hovedinnlegg:

President,

Gjennom generasjoner har vi sammen bygget et velferdssamfunn vi kan vre stolte av. Vi har gode velferdstjenester, sm forskjeller, hyt utdanningsniv og mange i arbeid. En rekke ganger de siste rene har Norge blitt kret til verdens beste land bo i. I r rykket vi ogs frem til frsteplass p listen over verdens lykkeligste land, selv om deler av valgkampen kunne gi inntrykk av det motsatte.

Vi sier gjerne at det bli fdt i Norge er litt som vinne i Lotto. Det er mulig det. Vi er heldige vi som vokser opp i Norge, men grunnen til at det norske samfunnet har blitt som det har blitt har lite med flaks gjre. Det skyldes frst og fremst kloke og ansvarlige politiske avgjrelser, og det er et stort ansvar forvalte denne arven. 

Vi lever i en tid, president, der veldig mye er i endring. For hvert r som gr blir vi flere pensjonister per person i yrkesaktiv alder. Dette skjer samtidig som avkastningen fra oljeformuen blir mindre. Behovet for f ned utslipp av skadelige klimagasser blir strre. Og i tillegg utfordrer ny teknologi oss p nye mter i et stadig hurtigere tempo.

Det er mten vi mter disse utfordringene p, som vil avgjre om vi klarer sikre et brekraftig velferdssamfunn, ogs for de generasjonene som kommer etter oss.

Statsministeren sier at politikk handler mennesker, ikke milliarder. Det er jeg enig i, men det er ogs slik at god politikk for mennesker gjerne krever sine milliarder. 

Og de budsjettkapitlene vi diskuterer i denne saken har ganske avgjrende betydning for hvor mange milliarder vi har til disposisjon p fremtidige budsjetter. Skal vi klare finansiere fremtidens velferdsordninger, er det avgjrende at vi lykkes med ke yrkesdeltakelsen og arbeidsinnsatsen i befolkningen og redusere stnadsavhengighet. 

Vr evne til hjelpe de som trenger det mest i velferds-Norge, vil i kende grad avhenge av at alle som kan jobbe er i arbeid. Derfor er det gledelig, president, at utviklingen p veldig mange omrder n gr i riktig retning.

Antall sysselsatte ker. Det siste ret har det blitt mer enn 30 000 flere sysselsatte. Og i Nasjonalbudsjettet for 2018 er det ansltt at sysselsettingen vil fortsette ke etter hvert som aktiviteten i konomien tar seg videre opp. 

Arbeidsledigheten er p vei ned. Det viser tall fra bde Statistisk sentralbyr og NAV. I september 2017 var AKU-ledigheten 4 prosent, ned fra en topp p 5 prosent i fjor hst. Og nye tall fra NAV viser at ledigheten har fortsatt falle i oktober og november.

Andelen av befolkningen i arbeidsfr alder som mottar en livsoppholdsytelse var i 2016 p sitt laveste niv siden 1992. Og mens antallet ungdom som verken var i arbeid eller utdanning kte dramatisk under forrige regjering, fra 47.000 i 2008 til 70.000 i 2013, s har det n stabilisert seg. Andelen har sttt stille p 7 prosent siden regjeringsskiftet, og det p tross av oljeprisfallet og den omstillingen av norsk konomi som vi er inne i.

Jeg mener, president, at dette er et godt budsjett for konomisk vekst, flere i arbeid og mer brekraftige velferdsordninger. 

Vi fortsetter arbeidet med gjre ytelser mer arbeidsrettet. Vi styrker ungdomsinnsatsen i NAV, slik at unge ledige raskt fr ndvendig hjelp til komme i utdanning og arbeid. Og vi styrker flere ordninger p hjelpemiddelomrdet, slik at personer med nedsatt funksjonsevne i strre grad skal kunne delta p lik linje med andre i dagliglivet og i utdanning og arbeid.

S kommer vi i denne debatten til f mange innlegg fra opposisjonen, som viser til noen millioner fler her og der p ulike poster. Da tror jeg det er verdt ta i betraktning at de er finansiert ved pfre norske arbeidsplasser en skattebyrde p minimum 8 milliarder, hvis vi begynner budrunden med Arbeiderpartiets budsjett. 

Det er ingen god lsning p jobbskaping. Selv verdens beste arbeidsmarkedstiltak vil ikke lykkes med gi noen en jobb som ikke finnes.

Sysselsetting og utenforskap - hvem har hyest troverdighet?

Under debattene om statsbudsjettet ser Ap nostalgisk tilbake til den rdgrnne regjeringen, men vi finner ikke mye inspirasjon her nr det gjelder redusere utenforskapet og f flere nordmenn ut i jobb. Ap henger igjen i fortiden nr de skal beskrive utfordringene og lsningene for dagens arbeidsmarked.

F ting har historisk sett vrt viktigere for politiske partier i Norge enn troverdigheten p skape arbeidsplasser. Tradisjonelt har sysselsetting vrt Arbeiderpartiets paradegren, med svrt stor troverdighet p dette saksfeltet.

Slik sett m det ha vrt vanskelig for dem svelge at Hyre n er det partiet i Norge som har strst troverdighet p sysselsetting. Det er det imidlertid en god grunn til. (Bildet: Viser hvilket av partiene velgerne har mest tillit til nr det gjelder sysselsetting i velgerunderskelsen)

Arbeiderpartiet er glad i vise til Jens Stoltenbergs gamle retoriske poeng om at Vi har skapt 360 000 arbeidsplasser. 2 av 3 i privat sektor. Bde Jonas Gahr Stre, Trond Giske og andre viser titt og ofte til dette poenget i ulike debatter. Senest viste Trond Giske til dette i finansdebatten der han nrmest struttet av nostalgi for den rdgrnne regjeringens fortreffelighet.

Det medfrer riktighet at det ble skapt omtrent s mange arbeidsplasser under de rdgrnnes regjeringsperiode. Fra 3. kvartal 2005 til 2. kvartal i 2013 kte antall sysselsatte personer i Norge med 354.500 personer. Det er ikke s rart. Oljeprisen var skyhy, det var hy aktivitet og lnnsfest i alle oljerelaterte nringer. 

Det Stoltenberg imidlertid unnlot nevne da, og som Stre og Giske klokelig tier stille om n, er hvem som fikk disse jobbene. For blant nordmenn gikk ikke sysselsettingen opp. Hele sysselsettingsveksten denne perioden tilfalt utenlandsk arbeidskraft.

Det er ikke mine ord, men budskapet til LOs tidligere sjefkonom, Stein Reegrd. Han fortalte ogs at det spesielt er ungdom og yngre menn som har blitt presset ut av arbeidsmarkedet med denne politikken. 

Derfor er det interessant at Trond Giske under finansdebatten brukte ungdom som str uten arbeid eller utdanning som et vitnesbyrd om denne regjeringens angivelig manglende innsats. 70.000 unge under 30 r str utenfor arbeid og utdanning, uttalte Giske.

Ja, la oss se litt p dette tallet. Nr var det denne veksten virkelig begynte. Jo, det var i 2008 da antallet unge som sto helt utenfor arbeid eller utdanning var nede i 47.000, s vokste det tallet til 70.000 i lpet av fem r. S det sprsmlet Giske burde stilt seg er flgende: Hvordan var det mulig skape 360.000 arbeidsplasser, samtidig som 23.000 flere unge falt utenfor?

Realiteten er at vi arvet en konomi med lavere vekst og kende arbeidsledighet. I tillegg har denne regjeringen opplevd et historisk oljeprisfall hvor 50.000 jobber forsvant. Likevel har ikke antall unge utenfor arbeidslivet kt i srlig grad de siste rene.

Det er flere grunner til det. Vi har satset mlrettet p gi unge en sjanse iverksette en ny nasjonal ungdomsinnsats i 2017. Denne ble styrket med 70 millioner p neste rs budsjett. Alts med totalt 100 millioner kroner i budsjettet for 2018.

Vi har ogs innfrt en generell adgang til midlertidige ansettelser som gjr at flere ungdommer som ellers ville hatt problemer med f en sjanse innenfor arbeidslivet og sttt med to ftter innenfor, n fr i hvert fall en fot innenfor og en mulighet til vise hva de er god for.

Samtidig handler det om stille krav som forhindrer lediggang, passivitet og frafall. 

Derfor har vi innfrt aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, slik at unge mennesker som kan jobbe fr et meningsfullt tilbud og kommer seg ut i arbeid eller utdanning.

Og vi har innfrt en fravrsgrense som s langt har srget for at det udokumenterte fravret i videregende skole har stupt med mer enn 40 prosent for dager og 25 prosent for timer.

Det er selvflgelig mye jobb som gjenstr, og mlet m jo vre at antallet unge uten arbeid eller utdanning begynner g nedover, ikke at det holder seg stabilt. Tallenes tale viser imidlertid tydelig at vi har lite inspirasjon hente fra den rdgrnne nr det gjelder redusere utenforskapet.

Under de rdgrnne lykkes man med tilfre bedriftene tiltrengt arbeidskraft fra utlandet, men konomien ble mer oljeavhengig og utenforskapet vokste. Det er det motsatte av det vi trenger n.

N handler det frst og fremst om f flere av de som str utenfor til f en fot innenfor. f flere til bidra til statsbudsjettet og frre til vre en post p statsbudsjettet.

Om regionreform, dommedag og det mte seg selv i dren

I dag debatterte Stortinget forslag fra Senterpartiet om reversere regionreformen. Eller, hvis man skal tro en del av innleggene, s var det noe i nrheten av dommedag som sto p sakskartet i dag. Det er nemlig sjelden man opplever en debatt hvor det flommer over av s mange indignerte innlegg med virkelig kraftige ord og uttrykk, som i debattene om kommunereform og regionreform.

I den sammenheng er det verdt se litt p hva mange av disse som var mest indignert i dag har ment om regionreform tidligere. Det gjorde jeg i mitt innlegg, som du kan lese under her:

President,

I Glmdalen 26. oktober 2005 kunne vi lese flgende, og jeg siterer:

Det var rene forlovelsesfesten p Lillehammer da fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok inng ekteskap og bli til Region Innlandet innen 2010.

De observante vil legge merke til at dette tidspunktet er like etter regjeringsskiftet i 2005 og den rdgrnne regjeringen hadde tiltrdt. Da var det entusiastisk stemning i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for en regionreform.

Regionreformen er en storstilet demokratireform, intet mindre, uttalte davrende kommunalminister og leder i Senterpartiet, slaug Haga.

Det mest spennende eksempelet synes jeg likevel er et leserinnlegg i Aftenposten den 9. mars 2006, med tittelen: "Sterke regioner for fremtiden. 

Jeg har lyst til lese noen utdrag fra denne artikkelen:

I dag er den politiske legitimiteten i mange fylkeskommuner lav, samtidig som innbyggerne er godt fornyde med oppgavene som blir utfrt. Gjennom samordne flere oppgaver p regionalt niv kan vi videreutvikle kvaliteten p tjenestene, bidra til bedre samlet ressursbruk og styrke legitimiteten.

Og litt senere i den samme teksten:

Det er mange som har synspunkter p hvordan vi best skal utforme nye, sterke og robuste regioner. Rdslaget vrt inviterer alle engasjerte mennesker til delta i en bred demokratisk debatt rundt den viktigste demokratireformen i Norge p lenge!

Dette hres jo ut som noe statsrd Jan Tore Sanner kunne sagt, ja, Sanner ville nok vrt litt mer nktern enn dette, men teksten er ikke skrevet av Sanner. Dette er faktisk en felleskronikk fra nettopp Trygve Slagsvold Vedum og Dag Terje Andersen.

Derfor var det spennende hre et ganske oppgitt innlegg fra representanten Slagsvold Vedum i stad. Reformen ingen er for gjentok han. Like indignert var representanten Dag Terje Andersen som hadde innlegg etter Vedum.

Det sies at man blir klokere med rene, men jeg tror jeg liker 2006-versjonen av Vedum og Andersen bedre enn dagens. Ja, det fantes faktisk en tid hvor representanten Vedum ikke bare var entusiastisk tilhenger av fylkessammensling, ja, han var til og med pioner for det utskjelte ordet robust. 

S vet vi alle historien. De rdgrnnes regionreform strandet.

Men derfor m det jo vre ekstra gledelig at vi i dag kan srge for forlovelsesfesten p Lillehammer i 2005 endelig resulterer i et ekteskap. 12 r er mer enn nok. Og ikke minst er det gledelig at representanten Vedum omsider kan f sitt nske om robuste regioner oppfylt.

En offensiv distriktspolitikk

President,

For Hyre handler distriktspolitikk om skape et best mulig grunnlag for vekst og verdiskaping over hele landet. Om legge til rette for lokalsamfunn med skaperkraft og vekstkraft.

Er det en ting vi vet s er det at samfunnet vrt er i kontinuerlig endring, enten vi politikere liker det eller ikke. stritte imot endringer frer ikke til at samfunnet forblir snn som det er i dag.

Det medfrer kun at vr evne til tilpasse oss de endringene som skjer blir mindre, for ikke si vr mulighet til utnytte endringene til det positive.

I mange politiske debatter denne hsten har man nrmest kunnet f inntrykk av at det mest distriktsvennlige en kan gjre i Norge er ikke ville endre noe. Det er jeg sterkt uenig i.

I motsetning til Senterpartiet tror ikke jeg det er slik at modernisering og utvikling er bypolitikk, mens stillstand er distriktspolitikk. Nei, jeg mener tvert imot at evne og vilje til omstilling er forutsetningen for lykkes med distriktspolitikken.

Det er god distriktspolitikk nr vi erstatter husleie til et tomt lensmannskontor med operativt politi ute blant folk.

Det er god distriktspolitikk nr vi binder by og land sammen ved investere mer i vei og jernbane enn noen har gjort fr oss.

Det er god distriktspolitikk nr vi n tar lokaldemokratiets side i de fleste saker der det er innsigelse p lokale planer.

Det er god distriktspolitikk nr vi bygger sterkere distriktskommuner, med fagmiljer det er mer attraktivt ske jobb i og som leverer bedre tjenester til innbyggerne.

President,

Utviklingen de siste rene viser at distriktspolitikken under borgerlig styre har vrt vellykket.

Ledigheten er lav i samtlige distriktsfylker. I Hedmark, Oppland, Nord-Trndelag, Nordland og Troms har den ikke vrt lavere siden fr finanskrisen, i 2008.

Inntektsutviklingen til bndene er styrket, og det legges ned frre grdsbruk enn sist Sp satt i regjering. Responstiden i politiet er styrket og oppklaringsprosenten er kt.

Lnnsomheten i nringslivet er bedret. Reiselivet har hatt rekordvekst tre r p rad og 2016 var det beste ret innen skogbruk siden 1989.

President,

Distriktspolitikk handler ikke om tviholde p grsdagens lsninger og strukturer. Det handler om se mulighetene.

Den viktigste utfordringen for distriktene er store avstander. Derfor gjennomfrer vi tidenes satsing p samferdsel. Det betyr nye muligheter i distrikts-Norge nr avstandene mellom folk reduseres og varer og tjenester kommer fortere frem dit de skal.

Det betyr nye muligheter for bedriftene nr vi kutter i skatter og kostnader for sm og mellomstore bedrifter.

Det betyr nye muligheter for lokalsamfunn nr vi erstatter Nei-politikk overfor kommuner som vil utnytte lokale naturressurser med Ja-politikk.

Dette mener jeg er en mye mer offensiv politikk, president, ja en mye bedre distriktspolitikk, enn stritte imot alle endringer.

(Innlegg under trontaledebatten 11.10.2017)

Sl ring om det lokale skogeierskapet!

Historien om den norske skogen er en historie om lokale grunneiere som har forvaltet skogen godt i generasjoner. kalle en styrking av driftsgrunnlaget til grunneiere i norske lokalsamfunn for salg av Norge er en oppsiktsvekkende nedrakking av det lokale skogeierskapet.

(Her sammen med Henrik Castberg som er fjerde generasjons skogeier i Eidskog.)

Skogen i Norge er i hovedsak i privat eie. Hele 77 prosent av produktivt skogareal i Norge eies av private. Det er folk som er til stedet i lokalsamfunnet, som legger igjen skattepenger lokalt, som skaper arbeidsplasser, srger for bosetting i distriktene og nringsvirksomhet. Det er rett slett et viktig grunnlag for vekst og aktivitet i mange lokalsamfunn.

Da staten kjpte Borregaard Skoger i 2010 tilegnet de seg 1,1 millioner dekar skog. Det ble derfor satt som et vilkr at staten samtidig skulle selge seg ned i eksisterende eiendom. I 2011 avgjorde den rdgrnne regjeringen at Statskog skulle selge unna 750.000 dekar, og i 2012 startet det som ble beskrevet som det "strste statlige eiendomssalget i Norge i moderne tid". Da var Trygve Slagsvold Vedum landbruksminister.

Her har skogeiere en unik sjanse til styrke driftsgrunnlaget. Dette er god rdgrnn politikk. Flere og flere ser verdien av eie skog, og salget kan ogs styrke grunnlaget for den enkelte grunneier til drive videre med skog, jakt og fiske, sa Vedum den gangen. Jeg var enig med Vedum den gangen, og mener fortsatt det samme. Det Vedum kalte god rdgrnn politikk i 2012 har imidlertid blitt et skremselsbilde for Arbeiderpartiet kun fem r senere.

I disse dager reiser Knut Storberget land og strand rundt med en nei til salg av Norge-kampanje. I tabloide ordelag langer han ut mot den politikken som hans egen regjering satte i gang. Skogsalget som Vedum satte i gang, og som denne regjeringen n iverksetter, er plutselig blitt til en skremselskampanje fra Arbeiderpartiet. Og Vedum holder helt kjeft mens Storberget rakker ned p politikken han selv satte i gang.

En som derimot ikke klarer holde kjeft lenger er Sps ordfrer i Trysil, Erik Sletten, som i forrige uke gikk hardt ut mot Storberget og Aps skremselskampanje. "Mten staten driver skogen p i dag, verken videreutvikler skogbruket eller skaper noen som helst lokal verdiskapning, snarere tvert imot", sa Sletten til stlendingen og la til at "dersom Statskog hadde eid omrdene i Trysilfjellet, hadde det aldri vrt noen turistnring i Trysil. Til det er staten som eier altfor lite opptatt av utvikling" og oppfordret til fortsette skogsalget for distriktenes skyld.

Det er rene ord for penga, og det stemmer ogs godt overens med de tilbakemeldingene jeg fr fra folk der Statskog driver. Mange er svrt lite fornyd med Statskogs avvirkningsstrategi og forteller om en fullstendig rovdrift p skogen som ingen private ville gjort. I tillegg er Statskog helt fjerne for lokalbefolkningen og legger ikke igjen noe verdiskaping lokalt. S hvor kommer denne ideen Ap tydeligvis har ftt for seg, at Statskog er en s eksemplarisk skogeier?

Det er positivt styrke det lokale skogeierskapet. Av skogeiendommene vi har solgt s langt er 80 % av kjperne bosatt i kommunen eller i nabokommunen til den kommunen eiendommen ligger i. Det er helt i trd med hensikten da salget ble satt i gang. S hva mener Vedum i dag? Er han plutselig blitt mot styrke driftsgrunnlaget for skogeiere i Norge? Er ikke grunneiere i Hedmark en del av Norge? Eller er det bare s viktig komme i regjering at en ambisis politikk for skogen kan ofres for gi Ap noen retoriske poenger i valgkampen?

Jeg vet i hvert fall hva jeg str for. Jeg mener vi burde sette pris p det lokale skogeierskapet og nske velkommen alle som vil investere i skogen. Problemet i Norge er ikke at vi har for lite skog. Tvert imot. Vi har alt for mye gammel skog som rtner p rot. kt og mer effektiv avvirkning av skog er bra bde for AS Norge og for klimaregnskapet.

Derfor har vi mer enn doblet investeringene i skogsbilveier denne perioden. Vi har kommet med et eget flaskehalsprogram for fylkesveinettet som srskilt skal treffe flaskehalser for tmmertransporten. Vi legger bedre til rette for treindustriinvesteringer. Og med godstiltak for Innlandet p til sammen 6,5 milliarder i nye tmmerterminaler, krysningsspor og elektrifisering av jernbanen legger vi til rette for det som kan bli et nytt industrieventyr.

Den satsingen vil jeg fortsette med. I tillegg er det mye vi kan gjre for utnytte skogen enda bedre som klimatiltak, ved for eksempel mer planting og gjdsling av skog, bruk av biokull og mer bruk av tre i bygninger og konstruksjoner for nevne noe.

Vi har store ambisjoner for skognringa, og i motsetning til Knut Storberget og Ap s mener jeg at det lokale skogeierskapet er en styrke for alt dette, ikke en trussel.

Norge p sitt beste!

Norge p sitt beste!

Tale til Unge Hyres Sommerleir

Hove leir, 3. august 2017

Kjre alle sammen,

Dette er hva vi nsker for samfunnet. Et samfunn bygget p frihet, mangfold og toleranse. Et samfunn der du kan vre hvem du vil, elske den du vil og tro p hvem du vil.

Et samfunn der vi heier p alle dem som str opp tidlig om morgenen for skape Norge p sitt beste. De som satser alt for oppn drmmen om starte en bedrift, skape arbeidsplasser og gjre Norge til verdens beste land bo i. Alle lrerne som drar p videreutdanning og kommer tilbake til klasserommet med ny motivasjon og nye metoder for lre bort enda mer, enda bedre.

Det er de frivillige som melder seg som besksvenn for mennesker som sitter alene i hverdagen. Og det er politiet som holder gatene vre trygge om kvelden.

Norge p sitt beste er et samfunn der det er lov lykkes, men der det ogs er lov feile. Et samfunn der vi bde heier p de som gjr det bra og hjelper de som trenger det. Et samfunn der vi har valgfrihet til leve vre liv.

Og ikke minst er Norge p sitt beste et samfunn med Hyre i regjering, og Erna - som - statsminister!

#

Kjre alle sammen, velkommen til det fineste Unge Hyre gjr. Velkommen til hydepunktet for hele sommeren! Velkommen til sommerleir i Norges beste, politiske ungdomsorganisasjon!

Sommerleiren er stedet hvor vi samler Unge Hyre-folk fra hele landet, og vi har aldri vrt flere enn vi er i r! Her kan du bli kjent med folk fra Brum til Bardufoss, fra Kristiansand til Klfta, fra Tnsberg til Tana og det er jo et spennende kulturelt prosjekt.

Men s er det snn nr ulike kulturer mtes at det er noen ting man skal vre litt forsiktig med, og for dere som er her for frste gang tenkte jeg gi noen tips om hva man absolutt ikke br si:

Hvis du mter noen fra stfold, s kan du egentlig si det meste, men IKKE gjr narr av Harry-handel, Rune Rudberg og campingvogn. Det er mest sannsynlig akkurat det ferien deres har handlet om.

Hvis du mter en fra Telemark, ikke si ?Hvor er Telemark??, selv om du mest sannsynlig lurer p hvor det er.

Hvis du mter noen fra Akershus: Ikke si at russetiden ikke er det viktigste de kommer til gjre hele livet sitt. Og ikke si at van ogs er helt innafor.

Hvis du mter noen fra Hedmark: Ikke si at du elsker ulv. 

Og hvis du mter noen fra Bergen, rygg sakte bakover, snu deg og lp og de vil ikke merke det fr de er ferdig med snakke. 

#

For akkurat fire r siden sto vi her, spente fr en valgkamp som skulle endre norsk politisk historie. Vi hadde et ml for yet. Vi skulle vinne valget og f Erna valgt som statsminister.

N str vi her igjen. Den politiske situasjonen i r er mer spennende, men ogs enda viktigere. Aldri fr har det vrt viktigere med et sterkt Hyre enn n. Aldri fr har det vrt viktigere med en statsminister som evner ta ansvar.

Og alternativet til Hyre er usikkert.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Stre har brukt den siste tiden p Vestlandet, der de har forskt forklare hva alternativet til dagens regjering skal vre. Det startet frst med at Stre inviterte Venstre til samarbeid, noe Venstre takket pent nei til. Forstelig nok. 

Deretter gikk han til media og fortalte at han pnet for et samarbeid med Rdt?! Partiet som mener at det er S forferdelig leve i det fredeligste hjrnet av kloden, i verdens rikeste land, at de vil ha revolusjon. Og s, bare noen dager etter at Stre pnet for samarbeid med en forholdsvis ung marxist, kan det se ut som han har gtt til andre siden og hentet inspirasjon fra en forholdsvis gammel narsissist. 

Med rd caps p hodet stilte Stre villig opp i Dagbladet og fortalte om iveren etter melde Norge ut av klimapakten med EU. Jeg vet ikke helt, men det minner om noen.

Han vil alts melde seg ut av klimapakten med EU, fordi han skjnner at hans vei til regjeringsmakt avhenger av Norges mest innbitte motstander av det europeiske prosjektet og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Og dette utspillet kommer kort tid etter at Stre forskte sammenligne seg selv med Frankrikes nye president, en mann som frst og fremst er kjent for ha meldt seg ut av Frankrikes Arbeiderparti og startet et eget parti som er tuftet p nettopp en positiv holdning til det europeiske prosjektet og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Stre vil sitte i regjering med et parti som vil subsidiere bensin og diesel, men s vil han ogs ha samarbeid med et parti som vil forby reklame for bensin og diesel.

Han leder et parti som frst var mot fravrsgrensa, deretter sikret flertall p Stortinget for fravrsgrensa, men som n gr til valg p skrote fravrsgrensa, men erstatte den med en slags fravrsgrense likevel.

Han gr frem og tilbake mellom vre sosialist, bonde, for oljenringen, mot oljenringen, glad i ny teknologi, redd for ny teknologi, for kommunereform og mot kommunereform.

flge med p Stre er litt som det var flge med p Skam. 

Hver gang du sjekker s kommer det en ny oppdatering. 

Torsdag morgen: Regjeringen bruker for LITE oljepenger. 
Torsdag kveld: Regjeringen bruker for MYE oljepenger.

Dette er faktisk et ekte eksempel.

Det er bare en vesentlig forskjell. Jeg skulle gjerne hatt mye mere Skam, men veldig - mye - mindre Jonas Gahr Stre, og folkens, jeg vet hvem som kan fikse det siste. Hun er Statsminister og heter Erna Solberg.

#

Kjre alle sammen. 

I dag er det bare 39 dager igjen til valget. Det er bare litt over en mned igjen til vi skal avgjre om Norges statsminister de neste fire rene skal hete Erna Solberg eller Jonas Gahr Stre.

Det er noen f uker til vi fr vite om dette bare blir enda en borgerlig regjering som fikk en periode, eller om dette blir den frste gjenvalgte Hyre-regjeringen siden 80-tallet.

Det kommer til bli masse hard jobbing. Nr vi vkner opp dagen etter valget s skal vi vre ddsslitne alle sammen, for vi har alle muligheter til vre med p noe historisk.

Jeg hrer av og til folk si at det ikke betyr s mye hva du stemmer. At det egentlig ikke er s stor forskjell p om det er en rd eller bl regjering.

Da sier jeg:

-    Si det til eleven som n opplever at helsesster er p skolen, der han fr mtte et stengt kontor.

-    Si det til funksjonshemmede som har ftt rett til brukerstyrt personlig assistent, og n kan velge selv nr de skal st opp, legge seg eller beske venner, at det ikke betyr noe.

-    Si det til rusavhengige som n har ftt kortet ned ventetiden p behandling med 26 dager. 

-    Si det til yrkesfageleven som n fr lrlingplass fordi det har blitt mer lnnsomt ansette lrlinger.
 
-    Eller si det til en helt vanlig norsk familie, som n sitter igjen med 8000 kroner mer i ret etter at skatter og avgifter er betalt.

Det betd noe at vi fikk en borgerlig regjering i 2013, og det betyr noe om vi fr en fortsatt borgerlig regjering de neste fire rene.

#

Venstresiden sier at dette valget handler om ta kampen for et varmere samfunn. Det er jeg helt enig i.

For snart to r siden ble den frste personen behandlet gjennom fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg betyr at mennesker som sliter med noe, enten det er rusavhengighet, depresjon eller bare et delagt kne som trenger operasjon, kan f velge det tilbudet som passer dem best, p det offentliges regning.

Fra vre passive klienter i en offentlig k og vente p et tilbud noen andre har bestemt for dem, gjr denne reformen at mennesker som sliter fr muligheten til ta kontroll over sitt eget liv og sin egen situasjon.

Og det er dette venstresiden aldri har skjnt! Valgfrihet handler ikke bare om ha to eller flere alternativer p et papir som man kan velge mellom. Det handler om muligheten til ta kontroll over sitt eget liv. Det handler om ansvarsflelse, selvrespekt og verdighet. 

Valgfrihet handler om at mennesker skal slippe vre kasteballer i et system som ikke tar hensyn til deres behov, og i stedet f sette seg i frersetet av sitt eget liv, og bestemme hvilke tilbud som passer best for dem selv.

Tenk p hva det gjr med et menneske, som sliter med for eksempel rusproblemer eller spiseforstyrrelser? I stedet for sitte i en k og vente p f nok et tilbud de ikke vet om fungerer, s kan de si: Dette er det veivalget jeg velger ta, her har jeg troen p at jeg kan bli frisk.

I disse dager er Jonas Gahr Stre p valgkamp-turn. Jeg har noen forslag til steder han burde beske:

Han kan begynne med et besk hos Vestfoldkirurgene, sette seg ned med en far som fr behandling for ryggsmerter og forklare hvorfor han i stedet burde vrt sengeliggende et par uker til i pvente av plass p et offentlig sykehus.

S kan han fortsette med et besk hos rusklinikken Phoenix Haga, og fortelle gutten i 20-rene, som har slitt med rusproblemer hele ungdomstiden, men som n har begynt f livsgnisten tilbake, at det beste for han er bli revet ut av det fellesskapet som er I FERD MED gjre han frisk.

Til slutt kan han ta turen innom Capio Anoreksisenter i Fredrikstad, dra innom rommet til hun som valgte f behandlingen der, i nrheten av familie og venner, og fortelle henne hvorfor det er s innmari rettferdig sende henne 10 mil vekk fra de to barna sine for stirre inn i veggen p et alenerom p Ullevl Sykehus.

Kjre alle sammen,

Vi kommer til f hre mye rart fra venstresiden denne valgkampen, men jeg har en beskjed til Jonas Gahr Stre, Audun Lysbakken og resten av sosialistene:

Vi kommer ikke til la oss belre om hvordan vi skaper et varmere samfunn. Ikke et eneste minutt! Ikke et eneste sekund!

#

De neste ukene kommer vi til f hre mye om at Arbeiderpartiet vil ha en ny retning for Norge. 

Det er n 80.000 frre som str i helsek enn da vi tok over. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.

Antallet nye studentboliger i ret er mer enn doblet. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.

Vi ansetter flere hundre nye i skolehelsetjenesten hvert r. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.

Vi gir nesten fire ganger s mange lrere etter- og videreutdanning som den forrige regjeringen. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.

Og hva tror dere Arbeiderpartiet sier n som arbeidsledigheten gr ned, klimagassutslippene gr ned og veksten i konomien gr opp? Jo, de sier at vi trenger en ny retning for Norge.

Kjre alle sammen. 

Det som skal g opp, det gr opp.

Og det som skal g ned, det gr ned.

Vi trenger ingen ny retning for Norge!

Vi trenger ikke flere byrkrater og frre politifolk.

Vi trenger ikke kte klimautslipp og frre klimatiltak.

Vi trenger ikke mer helsek og mindre valgfrihet.

Vi trenger ikke flere skatter og mindre verdiskaping.

Det vi trenger er Norge p sitt beste og fire nye r med Erna som statsminister.

#

En av de viktigste grunnene til at jeg er med i Hyre er at vi er det partiet som kombinerer personlig ansvar med sosialt ansvar.

Jeg er uenig med dem som sier at vi kun er vr egen lykkes smed, men jeg er ogs uenig med dem som sier at hver og en av oss ikke har et ansvar for gjre det beste for oss selv og samfunnet rundt oss.

Det gr ofte et skille i norsk politikk mellom de som helst vil skylde p samfunnet for alle drlige valg eller problemer, og de som tr si at noen ganger har man ogs et ansvar selv. Den siste tiden synes jeg vi har sett et godt eksempel p det i skolepolitikken. Ja, vi m snakke om denne fravrsgrensa. 

Det er nemlig noen som mener at hvis elever kommer for sent til timen, s er det utelukkende lreren sin feil, fordi han eller hun ikke har srget for at elevene gleder seg nok til at de kommer tidsnok.

Som mener at hvis elever ikke dukker opp p skolen i det hele tatt s er det skolen sin feil, fordi de ikke har gjort skolehverdagen engasjerende nok.

Som mener at hvis noen, av ulike grunner, sliter litt med motivasjonen, s er det beste bare gi opp, si: vr hjemme du, ogs vente p at det gr over av seg selv. Og vet dere hva?

Jeg er stolt av vre med i et parti som sier at dette er tys!

#

For det er mulig mene at vi som samfunn har et ansvar for lage en best mulig skole, samtidig som vi ogs mener at elever har et ansvar for mte opp p skolen.

Unge Hyre vi er nemlig for gjre skolen mer engasjerende. Derfor bruker vi milliarder p etter og videreutdanning for srge for at elevene har de beste og mest motiverte lrerne.

Vi skjnner at skoledagen ikke er like enkel hvis du vkner opp hver dag med en drlig flelse i magen. Derfor har vi gjennomfrt tidenes strste lft for skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom, snn at alle som trenger noen snakke med skal f hjelp.

Men det hjelper jo ingen si at det ikke er s farlig om du mter opp p skolen eller ikke.
 
Jeg er stolt av vre med i et parti som tr st for saker vi mener er riktig, selv om det ikke alltid er de aller kuleste eller de mest populre.

Jeg er stolt av vre med i et parti som ikke alltid tar minste motstands vei, og peker p alt mulig annet rundt som rsaken til et problem, og aldri p hver enkelt.

Og jeg er stolt av vre med i et parti som skjnner at sosialt ansvar ofte handler om stille noen krav og gjre folk i stand til ta bedre ansvar for seg selv.

Jeg har nemlig aldri kjpt venstresidens id om at det IKKE stille krav er det varmeste, mest nestekjrlige, du kan gjre mot et menneske. Tvert imot. Jeg tror det er en drlig, usosial og deleggende politikk.

Jeg tror ikke det er noen som meldte seg inn i Unge Hyre fordi de synes karakterer er det kuleste i verden.

Jeg tror ikke det er noen som meldte seg inn i Unge Hyre fordi de synes eksamen er det kuleste i verden.

Jeg tror det er veldig f som har meldt seg inn i Unge Hyre fordi de oppriktig gleder seg til alle prver og hver eneste undervisningstime hver eneste dag.

Men jeg tror det er veldig mange som meldte seg inn i Unge Hyre, fordi de vil vre med i et parti som skjnner at hard jobbing er viktig selv om det ikke alltid er gy. Som skjnner at det noen ganger er litt kjedelig lre seg noe nytt, men at det likevel er ndvendig.

Som skjnner at ikke selve lykken og meningen med livet er noe som kommer svevende inn p et forgylt slvfat fra AS Staten Norge.

#

Av og til er det lurt for oss alle lytte til politikere p motsatt side av skalaen, og jeg skal innrmme at jeg noen ganger savner Arbeiderpartifolk av den litt gamle skolen.

Og derfor finner jeg ikke en bedre avslutning p dette poenget enn ved sitere en nylig avdd hedersmann fra Arbeiderpartiet, nemlig Jrgen Kosmo, som i et intervju med avisen Finnmarken uttalte flgende. Og beklager til dere fra Nord-Norge, men dette kan bare ikke sies p stlandsdialekt:

"rlig talt, rlig talt. Samfunnet skal da ikke spa alt opp i rva p deg. Noe m en jo gjre selv ogs."

#

Kjre alle sammen,
 
Vi har ftt til ekstremt mye bra, men vi skal ikke vinne dette valget fordi vi er stolte av alt vi har gjort. Vi skal vinne dette valget fordi vi har de strste ambisjonene fremover for et Norge p sitt beste.

Og Norge er p sitt beste nr pasienten settes foran systemet, nr vi utvider valgfriheten og gir folk raskere behandling.

Norge er p sitt beste nr vi skaper flere trygge arbeidsplasser, nr flere unge fr prve seg i arbeidslivet og nr skattene p norske arbeidsplasser fortsetter g ned!

Norge er p sitt beste nr alle elever fr tilpasset undervisning, nr arbeidslystne ungdommer fra grunnskolen gr rett ut i praksisplass og nr bde lrere og elever kan stille krav.

Og Norge er p sitt beste nr vi endelig fr valgfritt sideml. Ja, det er som Margaret Thatcher sa: ?You may have to fight a battle more than once to win it?

Norge er p sitt beste nr Lvebakken Unge Hyre er strre enn bde MDG, Rdt og SV p Stortinget til sammen.

For mens SV helst skal utraderes, s skal Henrik, Stefan, Skutle, PC og Tina f flge av Elizabeth fra Nordland, Aleksander fra Rogaland, Mathilde fra Oslo og Mari fra Sr-Trndelag, som skal srge for enda mer Unge Hyre-politikk p Stortinget de neste fire rene. 

Ja, ogs jeg har hrt at det er en fyr fra Hedmark som ikke er s aller verst heller.

#

S kjre Unge Hyre,

I dette valget kan vi ikke lene oss tilbake og tro at alt ordner seg.

Fra i dag av og frem til valgdagen er vi ndt til gjre det vi gjorde for fire r siden.

Vi er ndt til vre de best skolerte personene p alle skolene i landet.

Vi er ndt til stille opp p drbank nr vi ser at andre folk begynner bli slitne.

Vi m fylle hvert torg med blide Unge Hyre-folk.
 
Vi er ndt til hente hjem hver bidige stemme fra hver eneste skole og hver eneste husdr.

Og nr vi mtes her igjen til sommerleir neste r: s skal vi fortsatt nske velkommen til Statsminister Erna Solberg. 

NTP - et lft for Hedmark!



De neste rene iverksettes det en samferdselsbonanza som Hedmark aldri fr har sett maken til. Det m vi selvflgelig glede oss over, selv om behovene for mer vei og bane er umettelige alle steder og mange prosjekter ikke kommer med i denne omgang, inklusiv hos oss.

Nasjonal transportplan handler om bygge det moderne Norge. De neste tolv rene skal vi bruke om lag 1000 milliarder kroner - en billion kroner - p bedre veier, raskere jernbane, tryggere kyststripe, et godt tilbud i luftfarten, mer vedlikehold, og et mer tilgjengelig kollektivtilbud. 

Det er et historisk samferdselsbudsjett regjeringen leverer. For lne ordene til Astrid Meland i VG: Om samferdsel avgjr valget, s vinner de blbl. For man kan ikke med srlig troverdighet hevde at regjeringen ikke har levert her. Tvert om. Regjeringen har innfridd. Og vel s det. Budsjettet er overoppfylt.

I redelighetens navn skal det sies at Melands artikkel ikke er en hyllest av dagens regjering, men kritikken hennes handler om at regjeringen bruker for mye penger p samferdsel. Det er en kritikk vi neppe kommer til se fra de rdgrnne i dagene som kommer.

Og det er ikke bare NTP totalt som er historisk. Samferdselsbevilgningene til Hedmark er ogs strre enn noensinne. 

La oss se p noen av prosjektene:

E6 Kolomoen-Moelv

Selskapet Nye Veier som ble opprettet i 2015 har s langt vrt en knallsuksess. Noe av mlet med Nye Veier var utfordre dagens standarder, rutiner og praksis for planlegging og bygging av veg, og dermed f billigere veg p kortere tid. Det har vrt en lykke for E6 mellom Kolomoen og Mjsbrua bli lagt inn i portefljen til Nye Veier. 

Vi har nesten glemt hvordan det var kjempe for penger til E6. Hadde ikke Nye Veier ftt dette prosjektet mtte vi frst jobbet for f med utbyggingen Kolomoen-Brummundal, som var det som l i forrige NTP, og s f inn Brumunddal-Moelv inn som nytt prosjekt i siste periode. 

I stedet er Nye Veier straks i gang med byggingen, strekningen skal delpnes allerede i 2018 - fem r fr tiden - og st ferdig senest i 2021 - fr utbyggingen iflge forrige NTP i det hele tatt skulle startet! 

InterCity

Dobbeltsporet kommer n til Hamar (kersvika) innen 2024. Nesten 10 milliarder settes av til InterCity-prosjektet i frste periode, og 15 milliarder er satt av til ytre InterCity videre mot Lillehammer i andre periode. Dette er dessuten frste NTP der InterCity-strekningene ligger inne med kostnadsberegninger p hvert enkelt prosjekt. Ytre InterCity l ikke inne med en eneste krone i rdgrnn NTP. Derfor er det rimelig hult, nr det kommer kritikk fra de rdgrnne om fremdriften p InterCity.

Faktum er at den rdgrnne NTP'en var kraftig underfinansiert p jernbane. Det ville ikke vrt penger til planlegge en brkdel av de prosjektene vi n gjennomfrer om vi skulle fulgt rdgrnne budsjetter. I 2013 bevilget Ap, SV og Sp totalt 216 mill. til planlegging av ny jernbane. Under denne regjeringen er det bevilget 1,47 milliarder i 2017.

I Hamar er mlet halvtimesavganger med under en time til Oslo. Det fr vi i 2024. Nr jernbanen er fremme i kersvika er reisetiden 1 time til Oslo, og det muliggjr to tog i timen fast, samt fjerntog og innsatstog i tillegg. 

Det er ogs en helt avgjrende mangel at den rdgrnne NTP'en ikke hadde planer om ny tunnel gjennom Oslo. Vi fr ikke utnyttet kapasiteten ved utbyggingen av InterCity hvis togene blir stende i k inn og ut av Oslo. Hele InterCity med ny tunnel gjennom Oslo skal alts st ferdig innen 2034 med denne planen. 

NTP rulleres hvert fjerde r. Da blir det mulig f konkretisert nr dobbeltsporet skal st ferdig p de neste strekningene fra kersvika og frem til Lillehammer. Den neste store jobben n m derfor vre f med dobbeltspor til Brumunddal i 2026 ved neste rullering. Det er viktig for f bygget ny jernbanestasjon st i Hamar. Fra 2027 slr ny ruteplan inn, og det vil vre mulig med to tog i timen i rush ogs til Lillehammer.

Riksvei 3/25 Lten - Elverum

Riksvei 3/25 fra Ommangsvollen til Grundset skal som kjent gjennomfres som OPS-prosjekt og arbeidet her starter for fullt i 2018. Vegarbeid p nestad i Lten og Grindalsmoen i Elverum skal imidlertid i gang like over pske. 
Dette vil binde Hamar og Elverum mye tettere sammen, og skape bde bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Vi nsker dessuten lage helhetlige transportlsninger. Derfor legger vi ogs inn at det skal planlegges en ringveilsning forbi Elverum med sikte p prioritering ved neste revisjon av NTP.

20 milliarder innen 2024!

Ser vi p disse tre prosjektene, s skal det alts brukes godt over mer enn svimlende 20 milliarder kroner p vei og bane i Hedmark innen 2024. Her kommer alts de store lftene fra frste dag. 

Et nytt industrieventyr

P toppen av dette kommer 6,5 milliarder til Godspakke Innlandet. 

Dette innebrer blant annet:

  • Nye krysningsspor p bde Kongsvingerbanen, Dovrebanen og Rrosbanen. 
  • Ny tmmerterminal nord for Kongsvinger som erstatter Norsenga med dagens beliggenhet.
  • Ny tmmerterminal p Rudshgda.
  • Elektrifisering av Rrosbanen mellom Hamar og Elverum og Solrbanen mellom Elverum og Kongsvinger.

Med elektrifisering av jernbanestrekningen Hamar-Elverum-Kongsvinger vil et godstog kunne bruke 1,5 timer kortere fra Hamar til Kongsvinger enn i dag. Ny tmmerterminal i Kongsvinger vil kunne ke opplastet volum fra rundt 680.000 kubikkmeter per r til rundt 1 million kubikkmeter. 

Her pner vi egentlig en helt ny transportkorridor ut i kontinentet, som kan bli kjempeviktig ikke bare for skognringa, men en rekke andre nringer, ikke minst for fiskeeksporten. 

Vi har heller ikke glemt at det for godstransporten er avgjrende viktig at skogen kommer seg frem til jernbanen. Derfor er det lansert et mlrettet flaskehalsprogram for skognringen p 300 millioner for bli kvitt flaskehalser for kjre tunge biler p lange strekninger. 

Skognringa har i det hele tatt ftt alt de har bedt om. Etter at de rdgrnne halverte skognringa i lpet av de foregende tte rene, legger denne regjeringen til rette for et nytt industrieventyr, med Hedmark i spissen.

Nedside: M jobbe videre for E16

S er det en klar nedside med NTP'en, og det er at E16 fra Klfta mot Kongsvinger og Sverige ikke ligger inne med oppstart fr helt i slutten av andre periode. Det er vi selvflgelig svrt skuffet over. Det kan likevel vre greit minne om at E16 ikke er inne i sin helhet i gjeldende NTP. Derfor er det likevel et lite pluss at de to parsellene Slomarka - Herbergsen - Nybakk n ligger inne som et prosjekt. Hedmark Hyre kommer til fortsette arbeidet for at E16 skal fremskyndes i planperioden.

(Se mer om hvert enkelt prosjekt i Hedmark her)

Stopp det evige kretsmesterskapet i Innlandet!

Jeg skulle nske at vi kunne droppet det evige kretsmesterskapet i Innlandet, der ingen unner hverandre noe, og heller jobbe sammen for bli et viktigere tyngdepunkt i norgesmesterskapet.

Tror HA virkelig at vi blir kvitt kretskampene mellom byene i Innlandet, hvis vi begynner regionreformen med grave opp alle skyttergravene? Det er grunn til stille det sprsmlet etter Hamar Arbeiderblads leder 29. mars.

Det er ogs grunn til sprre Hamars ordfrer Einar Busterud om han mener det er i Hamars interesse uttale seg p en slik mte at han legger seg ut med alle regionene rundt.

Vren 2016 ble det klart at det er flertall p Stortinget for en regionreform der vi skal ned fra 19 fylker til om lag 10 regioner. Deretter ble det, ikke overraskende, klart i vr at det er flertall for sl sammen Hedmark og Oppland til en region. Dermed er debatten om funksjonsfordelinger i full gang.

Slike debatter er vi for s vidt vant med i Innlandet, og kanskje spesielt i Mjsregionen. Noen ganger fr man inntrykk av det viktigste for politikerne rundt Mjsa er unng at en annen av mjsbyene skal f karra te s noe fremfor en annen.

Sunn rivalisering er selvsagt bare bra, og det vil det alltid vre mellom mjsbyene, men denne evinnelige kranglingen der ingen unner noen andre noe bra, er utelukkende negativt for utviklingen alle steder, inklusiv Hamar.

Samarbeid er gi og ta

Det er lett argumentere logisk for at absolutt alle offentlige funksjoner i forbindelse med sammenslingen av Hedmark og Oppland burde legges til Hamar. Hamar-omrdet er det soleklart mest befolkede i Innlandet og Hamar er ogs den av mjsbyene med suverent kortest reisetid til Oslo. 

Med firefelts motorvei og (snart) dobbeltspor p plass, plasserer det Hamar med en reisetid p under en time til hovedstaden. S da br vel alt legges til Hamar da? Nei, s lett er det ikke i et samarbeid. Det er bare sprre hvem som helst utenfor Hamar-omrdet.

Jeg regner meg selv som Hamar-patriot like god som noen, til tross for at jeg er oppvokst i nabokommunen i sr. De fleste p Hedmarken opplever jo Hamar som litt sitt. Det er gjerne Hamar man viser frem hvis man fr besk langveisfra, som man drar til for spise en hyggeligere middag eller for mte venner - p Koigen om dagen eller p byen om kvelden. Dessuten begynte jeg, i motsetning til dagens Hamar-ordfrer, mitt politiske virke med forske f kommunen min til sl seg sammen med Hamar, ikke for kjempe mot.

Utvikling i Innlandet er nemlig ikke noe nullsumspill. Det er bra for kommunene rundt at innbyggertallet i Hamar ker, at kulturlivet i Hamar blomstrer og at nringslivet i Hamar er i vekst, men nr Einar Busterud gr ut og sier at "Lillehammer og Elverum sliter med at det skjer lite der, og mest i Hamar", s bidrar han bare til skape en motstandskraft alle andre steder mot Hamar. Det er gjre Hamar en gedigen bjrnetjeneste.

Hvorfor kan han ikke heller si: Det skjer masse spennende i Hamar, og det er ogs bra for Lillehammer og Elverum?

spelle p samme lag

Det er riktig at Hamar har hatt desidert strst vekst i Innlandet, at Hamar har vokst mer alene enn regionene rundt til sammen. Alt ligger ogs til rette for at veksten i Hamar kommer til fortsette med stryket kraft fremover. Nettopp derfor br det ogs vre mulig for Hamar vre litt rause. 

Det er oppsiktsvekkende defensivt p Hamars vegne, nr HA p lederplass mener at statusen som innlandshovedstad nrmest avhenger av at alle offentlige funksjoner samles ett sted. Det er kanskje ikke alle i Gjvik og Lillehammer som vil innrmme det, men jeg tr pst at de fleste allerede fr et mentalt bilde av Hamar nr de hrer ordet Innlandshovedstaden, og at det er lite avhengig av fylkeskommunale funksjoner.

La oss likevel sammenligne med en region der det ikke kan finnes fnugg av tvil hos noen om hva som er hovedstaden og tyngdepunktet. Nord- og Sr-Trndelag var frst ute med vedta sammensling til en Trndelags-region. 

Det er vel vanskelig finne en region med en mer selvsagt hovedstad. Likevel ble ikke alle funksjoner samlet i Trondheim. Nei, trndelagspolitikerne ble i stedet enige om legge bde fylkesmann og fylkesadministrasjon i Steinkjer.

Det er ikke ofte jeg siterer Rita Ottervik, men hun sa noe klokt da hun ble spurt om hvorfor Trondheim hadde gtt med p gi fra seg disse arbeidsplassene: "Det er et strre ml som er viktigere enn diskutere slik lokalisering. Vi m spell p lag, vi er ndt til bli et felles fotballag hvis vi skal spell i kampen mot de andre regionene i Norge - og ikke minst internasjonalt!"

Fra kretsmesterskap til norgesmesterskap

Det er dette ledelsen og fylkestingsgruppene i Hedmark og Oppland Hyre gjorde da de gikk sammen under Hyres landsmte, og kom frem til et forslag om funksjonsdeling, med fylkesmann p Lillehammer og politisk hovedsete med fylkesadministrasjon p Hamar: forske bli et felles lag. 

Jeg er pen for hre gode argumenter for en annen fordeling, men da m det vre argumenter som har tatt innover seg at et samarbeid handler om skape noe sammen. Det er kanskje det vi trenger aller mest i Innlandet generelt, og i Mjsregionen spesielt - en holdning der vi dropper det evige kretsmesterskapet, begynner unne hverandre vekst og jobber sammen for bli et viktigere tyngdepunkt i det nasjonale mesterskapet.

Bioteknologi er nring



(Hyres landsmte 2017, 11. mars. Denne talen er ogs omskrevet til et innlegg i Nationen.)

Kjre landsmte,

Vi m snakke litt om bioteknologi. For som regel nr vi diskuterer dette i Hyre, s er holdningen at bioteknologi, det er farlig det. Det er noe skummelt som vi skal vre veldig restriktive med, men bioteknologi det er ogs nring og verdiskaping.

Og nei, n har jeg ikke tenkt gjenoppta grsdagens debatt om eggdonasjon, eller starte en diskusjon om designerbabyer. For bioteknologi handler om mye mer enn dette. Det handler om jordbruk, skogbruk, treindustri, husdyrhold, fiskeoppdrett, akvakultur, energiproduksjon og medisiner, for nevne noe.

Det er bioteknologisk innovasjon som har gjort det mulig for Norge ha et effektivt landbruk i nordisk klima. Som gjr det mulig hente ut alle ressursene som ligger i skogen. Som gjr det mulig omdanne rvarer til alt fra papir og tekstiler til kjemikalier, legemidler og energi.

Vi har bioteknologiske miljer i Norge som er helt fremst i verden p det de driver med. Et eksempel p det er nringsklynga Heidner med base i Hamar, som har et verdensledende milj innen husdyrgenetikk og planteforedling. Her ligger enorme potensielle verdier for Norge.

Vi har teknologi som gjr det mulig omdanne eggeskallmembran til srhelende plaster. Det som fr var et kostbart avfall og et miljproblem kan n bli et produkt som leger kroniske sr.

Det forskes p bruke avansert enzymteknologi for omdanne slakteavfall fra kylling til ernringstilskudd, proteinpulver og proteinbarer. Hvis dette lykkes kan norske fjrfebein bli verdt 8 milliarder i ret i fremtiden.

Norske husdyrgener foretrekkes n over hele verden. Selskapet Norsvin har avlet frem en gris som er s sunn, frisk og effektiv at den eksporteres til over 50 land. De norske genene gjr at kundene som til sammen har ca 100 mill. slaktegris sparer nesten 1 million tonn fr i ret, og frigjr omtrent 1,5 mill. dekar dyrka mark til annen produksjon.

Virkelig spennende blir det nr bedriften Cryogenetics i Hamar har videreutviklet teknologi for nedfrysing av oksesd til fryse ned arvematerialet fra genmanipulert sebrafisk som brukes i kreftforskning

S hva er poenget med dette? Jo, Norge har et spass utdatert og uklart regelverk at mange bedrifter legger forskningen sin utenfor Norge. Dermed mister vi verdifull kunnskap, som kunne bidratt til styrke miljene her. Det kan vi gjre noe med.

S kjre landsmte,

Bioteknologi er ikke bare farlig. Det inneholder ogs nkkelen til lse noen av verdens strste problemer og har i seg potensielt enorme nye verdier for Norge. Politikerne kan ikke avgjre hvilke prosjekter som lykkes og mislykkes i en tff global konkurranse.

Men vi kan srge for at norske bedrifter og forskningsmiljer har et konkurransedyktig regelverk som gjr at de i hvert fall ikke starter mange meter bak konkurrentene.

Der nsker jeg at Hyre skal g i front.

(Du kan ogs se talen her)

Tale til Hyres landsmte 2017



(Hyres landsmte 2017, Thon Congress Gardemoen, 9. mars. For forst konteksten til bildet s kan talen sees her og her)

Kjre landsmte,

Kjre venner,

Vi som er samlet her i dag er ikke noe srinteresseparti. Vi representerer Ikke en landsdel, en gruppe eller en enkelt nring. Her i denne salen ser vi et bredt konservativt folkeparti.  

Dette er partiet hvor Frank Bakke-Jensen og Nikolai Astrup spiser de samme svette rundstykkene og drikker den samme sure kaffen. Hvor Linda Hofstad Helleland med sin brunost og Marit Bjrgen er representant for det samme stolte og norske som Torbjrn Re Isaksen med sin brie og Edmund Burke. Dette er partiet der en enkel mann fra Hallingdal kan vre parlamentarisk leder for Sigurd Hille. Ja, det er partiet der en spinkel fyr med Civita-bakgrunn og hornbriller kan bli folkets mann i Hedmark.

Dette er kort og godt partiet med muligheter for alle.

Kjre alle sammen,

Jeg har mange ganger brukt tid p landsmte p snakke om hva staten br bruke mindre tid og penger p. N ser jeg at Erna tenker: Hva? Skal han snakke om noe annet i r? Det kan hende det kommer noen innlegg om det p dette landsmtet ogs, men jeg mener det er viktig minne om at Hyres sosialpolitiske arv ikke bare handler om at statens manglende evne til vre alt for alle. Enda viktigere er det at staten m bety mer for de som trenger det aller mest.

Altfor ofte nr vi diskuterer velferdspolitikk i Norge, s handler det om tiltak som fordeler fra middelklassen og til den samme middelklassen som allerede har mye fra fr.

Jeg mener Hyre er p sitt aller beste nr vi OGS klarer lfte frem dem som ikke har de mektigste pressgruppene i ryggen, klippekort p dagsnytt atten eller samler tusenvis av mennesker i fakkeltog.

Det er ikke mangel p grupper som krever sttte. Felles for de fleste er at de er store, har egen kommunikasjonsstab og mye ressurser. Rusmisbrukere er ikke en slik gruppe. 

Jeg har lyst til gi skryt til deg, Bent. Nei, ikke for godteri og snus-greiene, det kan vi ta en annen gang, men det linjeskiftet du har varslet i ruspolitikken kan bli det viktigste som har skjedd dette feltet i moderne tid.

Det kommer et punkt i alle menneskers liv hvor man str ovenfor et valg. De fleste av oss har vrt der. Noen velger riktig, andre velger feil. Og det kan vre mange grunner til at man velger feil. Man er ung og lett pvirkelig. Man havnet i et drlig milj. Man har hatt en tff barndom. Eller s dro man p en fest som aldri tok slutt.

For mange betyr det at de mistet muligheten til leve det livet de hadde tenkt, utdanningen de ikke tok, jobben de mistet, vennene som forsvant. Disse har allerede kjent p konsekvensene, men det er ikke samfunnets oppgave minne dem p at de valgte feil, stigmatisere og straffe dem for det resten av livet. 

Det Hyre jeg er medlem av tror p personlig ansvar. Det betyr at det er ikke samfunnets feil hver gang noen tar et drlig valg.

Men det Hyre jeg er medlem av tror ogs p sosialt ansvar. Det betyr at selv om du gjorde en feil, s skal det vre mulig f en ny sjanse. Det m ogs gjelde i ruspolitikken. 

I altfor lang tid har bde Norge og andre land tviholdt p en ruspolitikk der vi trodde narkotikaavhengighet kunne lses med en kombinasjon av politi, straff og en id om at alle kan bli rusfrie bare de blir presset hardt nok.

I Norge har denne politikken frt oss til toppen av overdosestatistikken i Europa. Hvert r dr det mer enn dobbelt s mange mennesker av overdose i Norge som det gjr i trafikken.

Jeg hper dette blir landsmtet hvor vi sier at denne politikken n er over. Et konservativt parti tar utgangspunkt i hvordan samfunnet er, ikke hvordan det ville vrt i en idealverden.

Da m vi akseptere at noen mennesker har tatt valg vi ikke ville tatt og av ulike grunner ble avhengige av noe de ikke burde blitt avhengige av. Vi skal ikke ta ansvar for andres valg, men det vi kan ta ansvar for, er at ruspolitikken slutter vre en del av problemet og begynner bli en del av lsningen.

Kjre landsmte,

Vi er n kommet inn i den tiden der vi alle snart skal henfalle til koselig klikkstyre. Der vi med utilslrt entusiasme skal lese opp flak fra regjeringen, og be om trygg styring i fire nye r. Jeg skal ogs vre med p det, men fr vi alle gr herfra som lojale fotsoldater p sndag med et nytt partiprogram i hendene, skal vi ha fire dager med landsmte. Og da m vi srge for at denne gjengen p frste rad her fr flest mulig nye prosjekter jobbe, s vi kan fortsette dra landet i den retningen vi har begynt p.

For hos vre motstandere sier de nemlig at vi trenger en skalt ny retning for Norge. Ja, jeg hrer et eneste innlegg fra Arbeiderpartiet om dagen uten dette, og da synes jeg faktisk vi skal ta dem p alvor nr de sier det.

  • Antallet studentboliger i ret er mer enn doblet. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.
  • Nesten fire ganger s mange lrere i ret fr etter og videreutdanning n, enn da vi tok over. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.
  • Vi bygger mer vei og bane enn noen har gjort tidligere, og vedlikeholdsetterslepet gr ned for frste gang p flere tir. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.
  • Det str 80.000 frre i helsek n enn da vi tok over. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.
  • Gjennomsnittlig ventetid for ruspasienter har gtt ned med 40 prosent. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning for Norge.

Kjre landsmte, vi trenger ikke en ny retning for Norge.

De siste rene har vi bygget mere, vi har utdannet flere og vi har hjulpet flere. Arbeiderpartiet sier vi trenger en ny retning. 
Jeg sier at det vi trenger er: Fire nye r med Hyre i regjering.

 

 

Ulveforliket er ddt. Tilbake til start.

Sheeps in NorwayVi trenger et nytt lovgrunnlag i ulveforvaltningen. Dagens avgjrelse viser at Stortinget er satt helt til side. Stortingets intensjoner flges ikke opp og Klima- og miljverndepartementet er helt handlingslammet. Slik kan vi ikke ha det. 

I vr vedtok Stortinget nye bestandsml for ulv p 4?6 ynglinger, der ogs ynglinger utenfor sona teller med. Grenserevir skulle ogs telle, med en faktor p 0,5.

Hensikten var f et bestandsml som tar hensyn til all ulv som befinner seg i Norge, redusere belastningen for dem som m leve med ulv og ta ut et strre antall ulv enn man har gjort til n.

Derfor var det gledelig og helt i trd med Stortingets intensjon, da rovviltnemndene pnet for felling av 47 ulv innenfor og utenfor ulvesona. Gleden ble imidlertid kortvarig. 

I dag ble det klart at lovavdelingen i Justisdepartementet har konkludert med at det ikke finnes grunnlag for felle ulv i fire konkrete ulverevir fordi det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial p husdyr og tamrein. Klima- og miljvernminister Vidar Helgesen gir derfor ikke tillatelse til felling av 32 ulv, og lisensfellingskvoten er dermed redusert fra inntil 47 til 15 ulver.

Politikken er gjort overfldig 

Det innebrer i praksis at ulveforliket ikke kan ansees som noe annet enn ddt, etter kun et dryt halvr. For det foreligger ingen tvil om at dette er stikk i strid med Stortingets intensjon. Den var at belastningen skulle ned. N pner man i stedet for frislipp av ulv i omrder hvor det ikke lenger er beitedrift. Det betyr ogs at bestandsmlet i realiteten er helt irrelevant, og at den politiske debatten er gjort overfldig. Det er ikke minst et demokratisk problem.

Man kunne ane lunten av dagens beslutning tidligere i hst da Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum stilte et skriftlig sprsml til Vidar Helgesen om hensyn til tap i jaktbasert utmark ved fastsettelse av fellingskvoter for ulv. Helgesens svar slo fast at skade p vilt ikke gir noe grunnlag for felling. Det skapte betydelig usikkerhet ved om den totale belastningen med ulv faktisk skulle ligge til grunn, slik Stortinget hadde ment at det skulle gjre. 

I dag fikk vi svaret. Det mange fryktet, var helt reelt. Den totale belastningen med ulv er i praksis gjort helt irrelevant for hvor mange ulv som skal felles, og for hver saubonde som gir seg, kan ulven fortsette vokse fritt.

rsaken til det er ganske enkel. Det er stadig frre omrder der ulven utgjr et skadepotensial for beitedyr, fordi stadig flere sauebnder med dyr p beite gir opp p grunn av ulv. Hvis det kun er skadepotensial p husdyr og tamrein som skal vre grunnlag for felling i hvert enkelt tilfelle, s betyr det at ulvebestanden kan f vokse fritt i omrder uten beitedyr, helt uavhengig av bestandsmlet. Da blir ikke belastningen mindre. Den blir tvert imot mye strre. 

Bestandsmlet m vre retningsgivende

Det er ogs verdt bemerke at flertallet i nringskomiteen i sin uttalelse til Ulvemeldingen slo eksplisitt fast at kravet om bestandsregulering gjelder uavhengig av om det foreligger skadepotensial p husdyr og tamrein. Det har departementet penbart ikke tatt hensyn til.

I stedet fr vi n en ulveforvaltningen som fungerer helt uavhengig av bestandsmlet som Stortinget har bestemt. Det er et helt uakseptabelt utgangspunkt og det betyr at vi i realiteten er tilbake der vi startet, fr forhandlingene om ulveforliket begynte.

Det m vre bestandsmlet som skal vre det retningsgivende for den totale belastningen av ulv. Vidar Helgesen har i realiteten drept ulveforliket og sendt saken tilbake til start p Stortinget.

-

(Dette innlegget kan fritt gjengis i sin helhet i de aviser som mtte nske det. Bilde: Colourbox)

Vi m prve forst fenomenet Trump

the important moment of political choice, Democrats or RepublicansDet er vanskelig beskrive skuffelsen jeg opplever i dag. Jeg er selv dobbelt statsborger, stemte p Hillary Clinton og har ikke lagt skjul p hva jeg synes om Donald Trumps fremferd underveis denne valgkampen, men det amerikanske folket har valgt noe annet enn jeg ville. Det m vi prve forst rsaken til.

Det er liten tvil om at dette er et politisk jordskjelv av dimensjoner vi kanskje bare har begynt forst. Jeg mener dette valget er en alvorlig pminnelse om at en fornyd middelklasse og tillit mellom styresmakter og borgere, er selve livsnerven i den liberaldemokratiske samfunnsorden.

Vi forstr kanskje ikke hvordan sinnet som store deler av den amerikanske befolkningen opplever, kunne materialisere seg i sttte til en kandidat som Trump, men det er ikke vanskelig forst hvorfor mange er sinte.

De har opplevd at lnningene deres stagnerer, at flere og flere av jobbene forsvinner, at kjpekraften deres reduseres og at helseutgiftene deres ker. Samtidig opplever de et politisk system som virker ute av stand til gjre noe med det. Da kan man forst at reaksjonen er valg som for "oss fornyde" virker irrasjonelle.

Vi skal vre forsiktig med konkludere i dag. Vi vet ikke hva slags president Trump kommer til bli, men det er liten tvil om at Europa gr en mer usikker og uforutsigbar tid i mte etter nattens valg. Trump har i lpet av valgkampen gitt uttrykk for sterke isolasjonistiske sympatier i utenrikspolitikken og sdd tvil om NATOs gjensidige forsvarsgaranti. Dette er skumle ideer som risikerer sette hele den liberale USA-ledede verdensorden i spill.

Norge er et lite land i den store verden. Vi er helt avhengig av at de alliansene vi er en del av holder og at bndene er sterke. Ogs med Trump som president vil Norge vre helt avhengig av et godt og avklart forhold til USA.

Vi kan bare hpe at Trump blir en annerledes president enn han har vrt kandidat.

(Denne ble frst postet som en facebook-status tidligere i dag)

Pluss og minus, og snn


Det kan rett og slett se ut som om Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne ikke forstr forskjellen p forbruk og innsparing.

I gr publiserte tankesmien Civita et notat der Haakon Riekeles har identifisert mulige kutt i statens utgifter p til sammen nrmere 50 milliarder kroner. Tiltakene er listet opp i starten av notatet, med ansltt besparelse p hvert punkt.

Hensikten med notatet er penbart nok vise at det er mulig kutte i utgifter, hvis det er politisk vilje til det, og slike debatter vil vi gradvis mtte ha flere av fremover ettersom utgiftene vokser strre enn inntektene.

Enda er det handlingsrom noen r til, men det er et godt kjent faktum at de demografiske endringene vil fre til langt mer krevende tider om ikke lenge. Vi kan selvflgelig bte p kostnadene ved bli mer effektive eller finne nye inntekter, men det er lite trolig at vi kommer utenom en debatt som ogs inneholder kutt om ikke mange r.

Dette vet ogs at Arbeiderpartiet, men de er ikke spesielt interessert i diskutere mulige utgiftskutt. Denne gangen var det imidlertid ikke den manglende viljen til adressere besparelser jeg bet meg merke i, men hvordan de avviste problemstillingen. Finanspolitisk talskvinne i Ap, Marianne Marthinsen, m nemlig ha satt ny rekord i "strsk", i sin kommentar til Riekeles' notat i gr, mer spesifikt til det ene forslaget om kutt i sykelnn.

Marthinsen sier hun m trekke p smilebndet, da hun fr presentert forslagene til Riekeles.

- kutte i sykepengene skaper ikke en eneste ny jobb. At hyresidens tankesmie flger opp med foresl gammel Hyre-politikk som lsning p problemene, gjr at jeg m trekke litt p smilebndet. Det er ingen tvil om at velferdsstaten p sikt er underfinansiert. Fremtidige regjeringer kan bare glemme viderefre sittende regjerings oljepengesmurte kalas, hvor prioriteringsevnen har vrt fullstendig fravrende, sier hun.

La oss ta dette del for del:

kutte i sykepengene skaper ikke en eneste ny jobb.

Nei, men poenget med kutte i sykelnn er heller ikke skape nye jobber. Det er at folk som har en jobb skal mte opp til den, og at statens utgifter til betale for folks fravr fra jobb skal reduseres. Kanskje Marthinsen heller skulle fortalt hvilke alternative inndekninger hun mener er bedre? For hun er vel ogs enig i at det er ndvendig kutte utgifter.

Det er ingen tvil om at velferdsstaten p sikt er underfinansiert.

Nettopp. Marthinsen bekrefter alts at hun er enig i det underliggende premisset for notatet til Riekeles, nemlig at velferdsstaten ikke er brekraftig og dermed ikke lar seg finansiere p sikt. Har Marthinsen dermed noe forslag til hvordan vi kan srge for at den ikke er underfinansiert i fremtiden?

Fremtidige regjeringer kan bare glemme viderefre sittende regjerings oljepengesmurte kalas, hvor prioriteringsevnen har vrt fullstendig fravrende

Nettopp, s Marthinsen vil bruke mindre oljepenger ogs. Det er jo bra, men det er alts ikke et svar p hvordan du skal finansiere velferdsstaten. Det er bare konstatere at utfordringen er enda strre, fordi du vil bruke enda mindre penger.

Oppsummert har alts ikke Marthinsen forsttt at poenget med utgiftskutt er kutte i utgifter. Hun erkjenner at velferdsstaten er underfinansiert, og den vil hun finansiere med bruke mindre oljepenger fordi vi m prioritere.

Alts, H?

Kanskje det i stedet er Marthinsen vi skal trekke p smilebndet av.

Surmuling gir ingen utvikling

Processed with MOLDIV

Det er en imponerende vrangvilje som preger nyhetsredaktr i HA, John Arne Holmlund, sin kommentar til statsbudsjettet p fredag.

Det er lenge siden det har vrt s mye optimisme i Innlandet som det er n. De neste rene skal det investeres mer penger i infrastruktur i Hedmark enn noensinne i historien. Likevel er det ikke annet enn surmuling finne fra HAs nyhetsredaktr. En kan sprre seg om det egentlig er fargen p regjeringen HA er misfornyd med. S lenge den er feil kan ingenting tilsynelatende bli positivt.

Holmlund gjr et poeng av at det har vrt mangel p lekkasjer fra Gunnar Gundersen, Tor Andr Johnsen og meg selv i forkant av budsjettet. Det skal visstnok vre et signal at vi ikke har vrt p gladsak-turn i mange dager fr budsjettet. Holmlund vil nok finne at denne turneen har vrt mindre ekspansiv i andre fylker ogs.

Det henger ganske enkelt sammen med at denne regjeringen, i motsetning til den forrige, ikke har rent flertall i Stortinget. Det hadde tatt seg veldig drlig ut reise p norgesturn og invitere seg selv p bltkake overalt med all verdens sm og store lekkasjer, for s oppleve at flere av dem blir tatt ut i forhandlinger. En mindretallsregjering m derfor vre mer varsom med lekkasjer i forkant av budsjettet enn det en flertallsregjering kan vre. Det er sikkert kjedelig for pressen, men slik fungerer demokratiet.

Imponerende vrangvilje

Det mest oppsiktsvekkende med Holmlunds kommentar er imidlertid hvilken vrangvilje alle gode saker skal leses med. Investeringer i jernbane og planleggingsmidler til InterCity er visst ikke noe snakke om fordi disse sakene er tvingende ndvendig. Er det ikke nettopp desto mer gledelig av den grunn? 

Mer penger til Hgskolen i Innlandet og Spesialenheten for politisaker omtales som "kjedelige saker". At Hamar fr 49 millioner i kte frie midler neste r er visst bare lommerusk, iflge nyhetsredaktren. Til tross for at det er godt over landsgjennomsnittet i et ellers godt kommunebudsjett. Og penger til tidlig innsats i skolen eller kte midler til Statens barnehus p Hamar er tydeligvis ikke verdt nevne en gang. Det er, for si det forsiktig, ikke lett f entusiasme omkring gode saker for Hedmark med en slik innstilling fra lokalpressen.

Ser man litt utenfor Hedmarken kunne Holmlund ogs trukket frem investeringer i Rena leir, styrking av Heimevrnet med stab p Elverum eller at det n bygges nytt hovedsignal for utkjring p Vestmo tmmerterminal p Solrbanen, som vil fre til en tidsbesparelse p 45 min for tog i retning Kongsvinger.

Satsing p skognringen har positive ringvirkninger for hele fylket, ogs for biomiljet p Hamar. Det var i hvert fall budskapet til flere under Biotown-konferansen p Hamar n nylig. I den sammenhengen skulle man tro at ogs kning av tilskuddet til skogsbilveier er noe det var verdt juble for. De neste tre rene skal bevilgningene til skogsbilveier kes med 80 millioner kroner. 

Det er viktig for Hedmark som skogfylke nr. 1 i Norge, og her vet vi at regjeringen vil mte motstand fra Naturvernforbundet og andre som mener at vern og ikke utnytting skogen som ressurs, er veien fremover. Hva med litt honnr for satsing p en av Hedmarks viktigste nringer?

Kontraproduktiv klagesang

Avslutningsvis er jeg enig med Holmlund i at bioteknologimiljet p Hamar trenger lftes opp som et nasjonalt satsingsomrde. tro at det er gjort i en vending i et enkelt statsbudsjett, er imidlertid fryktelig naivt. Det vil kreve solid innsats fra Hedmarks politikere bde lokalt og p Stortinget, og det vil ikke minst kreve at lokale investorer kjenner sin beskelsestid og srger for noen penger i bunnen. Det trengs hvis man vil komme p prioriteringslisten hos nasjonale myndigheter.

Det som uansett er sikkert er i hvert fall at det virker direkte kontraproduktivt er underkjenne den satsingen som faktisk gjres. For det er slettes ikke sant at dette innovative miljet rundt Biohuset p Hamar ikke har ftt ei krone til sitt spennende utviklingsarbeid, slik Holmlunds klagesang konkluderer. 

Biosmia p Hamar har ftt 2 millioner over statsbudsjettet, slik de ogs fikk i fjor. Det betyr at de kan jobbe videre med konseptualisering og kommersialisering av sine ideer, med klyngeeffekter over hele fylket. I Hedmark Kunnskapspark feirer de bevilgningen. I HA klages det. Forst det den som kan.

Det br ogs vre gledelig at Norges forskningsrd er bevilget 50 millioner til forskning p biokonomi. Her br det vre muligheter for Hedmark. Det samme gjelder den nasjonale biokonomistrategien som regjeringen forhpentligvis kommer med i r.

Stor grunn til optimisme

Det er all grunn til ha store ambisjoner for Hedmark i rene fremover, men da m vi vre fremoverlente og bruke de mulighetene vi fr, ikke surmule over at nasjonale myndigheter ikke serverer alt i fanget p oss ved frste korsvei. Slik funker det sjelden.

Vi har en kjempejobb gjre fremover, og jeg skal love bidra til med full kraft. Det hadde imidlertid hjulpet med en lokalpresse som ogs var litt offensiv og ambisis p Hedmarks vegne.

Ja til jernbanefri strandsone i Hamar

(Innlegg under fylkestingets behandling av hringsforslaget til kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Srli - Brumunddal, 12.09.2016)

Fylkesordfrer,

Vi str overfor den kanskje viktigste saken for Hamars byutvikling de neste hundre rene. Det er viktig for Hamar-regionen hvilken trase som velges, men det har ogs viktige smitteeffekter p utviklingen av resten av fylket og hele landet. Hedmark Hyre mener innstillingen fra Fylkesrdet legger opp til den minst fremtidsrettede lsningen for Hamar og for Hedmark.

Nrheten til Mjsa er denne regionens fremste fortrinn. Det gr antakelig ikke an overdrive hvilken betydning Mjsa har for Hamar-regionens attraktivitet og utviklingsmuligheter. legge opp til en lsning der vi sperrer byen ute fra den viktigste attraksjonsfaktor, er, etter mitt syn, det stikk motsatte av byutvikling.

Hedmark Hyre mener alternativ K3 st, med stasjonsplassering ved Vikingskipet er det klart beste for Hamar. Det frigjr de aller mest attraktive omrdene i Hamar til byutvikling. Jernbaneverket bekrefter ogs selv at det er det billigste alternativet og at det gir mest samfunnskonomisk nytte. Nr det likevel innstilles p et annet alternativ enn det som bde er billigst, mest samfunnskonomisk lnnsomt og gir byen strst attraktivitet, s br det vre meget tungtveiende rsaker til det. Vi kan ikke se at disse er til stedet.

I tillegg er det i saksfremstillingen lagt vekt p en rekke forhold til fordel for alternativ vest, som fullstendig oversees nr de samme argumentene kunne brukes for alternativ st. Det kan virke som Fylkesrdet skrev deler av konklusjonen fr de begynte arbeide med saksgrunnlaget. 

Det er for eksempel lagt stor vekt p Hamars kulturhistorie som jernbaneby. Vi kan ikke se at noen av alternativene skulle gjre Hamar til noe mindre av en jernbaneby, selv om stasjonen fr en litt annen plassering. Derimot er ikke Hamars historie som havneby nevnt med et eneste ord. Det er kanskje ikke s rart, ettersom vest-alternativet innebrer gjre hele dagens havneomrde om til en fylling. Havna i Hamar har helt avgjrende betydning for hvordan Hamar sentrum er skrudd sammen, noe representanten ygarden vil komme nrmere inn p i et senere innlegg.

Det er ogs lagt stor vekt p at alternativ st mangler en tilsving til for srgende tog fra Dovrebanen over p Rrosbanen. Dette kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en snubletrd fra Jernbaneverket, og litt febrilsk leting etter argumenter for unng st. Det ble bekreftet i stad at tilsving i alternativ st koster 200 millioner kroner. Det betyr alts at selv med tilsving s er st billigere enn alle de andre alternativene. Ettersom dette fra fr av er det mest samfunnskonomisk lnnsomme alternativet, kan hensynet til pkobling nordfra umulig vre et argument. Jeg kan derfor ikke skjnne hvorfor dette ikke er lagt inn i planforslaget.

Det er ogs overraskende at det ikke er lagt vekt p mulighetene som alternativ st pner for hele sterdalen. Ved stasjon ved Vikingskipet pner man for en smidig pkobling fra InterCity-nettet og til Rrosbanen i fremtiden. Dermed muliggjr man direktetog fra Oslo til Trondheim via sterdalen uten mtte snu p Hamar. Det vil kunne integrere Elverum i InterCity-nettet.

Det kanskje mest pfallende med Fylkesrdets innstilling er at de synes ha glemt at denne saken til syvende og sist handler om mennesker. Det handler om de som skal leve, bo- og trives i Hamar-regionen i fremtiden. Det kan virke som Fylkesrdet mener at hensynet til at barn og unge, voksne og eldre, skal trives i en attraktiv mjsby, med strand og rekreasjonsomrder som resten av landet kan misunne oss, er underordnet andre hensyn.

Velger vi st pner vi Hamars indrefilet for byutvikling, vi muliggjr langt smidigere trafikkovergang fra Hamar og inn i sterdalen, vi unngr sperre inn Hamars viktigste attraksjonsfaktor, og det er i tillegg billigere enn de andre alternativet. 

Vi kan vanskelig se at det er noen annen logisk konklusjon enn g for dette.

Fellesskap er mer enn staten

Fellesskap er mer enn staten

Tale til Unge Hyres Sommerleir

Hove leir, 3. august 2016

Kjre alle deltakere p Unge Hyres sommerleir 2016,

Jeg hper dere har gledet dere like mye til dette som meg.

Jeg hper dere som var her i fjor har gledet seg til mte nye venner dere fikk p forrige sommerleir. Og jeg hper dere som er her i r gleder dere til bli kjent med Unge Hyre-medlemmer fra hele landet, og danne nye vennskap. Vennskap som mange av dere kommer til verdsette resten av livet.

Det er det sommerleiren handler om.

Unge Hyre er et fellesskap. Vi som er p denne sommerleiren, er her fordi vi deler noen felles verdier om frihet, mangfold og toleranse.

Vi tror at samfunnet skapes nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned.

Vi tror p et samfunn med like muligheter, ikke et samfunn med like mennesker.

Vi tror at samfunnet blir best, nr det bygger p det personlige ansvaret, ikke nr staten tar mer og mer ansvar for oss.

Men til tross for et felles verdigrunnlag, er denne sommerleiren p mange mter ogs en feiring av mangfold og kulturforskjeller. For det er noen mil fra Arendal til Namsos til Bergen til Karasjok. Fra innerst i skauen i Hedmark til en takleilighet innenfor ring 3. 

Derfor hper jeg dere benytter anledningen til g bort til noen dere ikke har snakket med fr. Og til dere som synes det er litt skummelt, s har jeg tenkt foresl noen pningsreplikker dere kan bruke:

Hva er ditt favorittsitat av Ronald Reagan?, passer veldig godt hvis du skal snakke med noen fra Hyres Studenter.

E du mest glad i frste ellr andre Mosebok?, er en fin start hvis du skal snakke med noen fra Agder-delegasjonen.

Hvis du snakker med noen fra Hedmark, s br du egentlig bare unng snakke om hvor st ulven er, ellers er det ittno som er mer koooselig enn folk fra Innlndet.

Si meg, hvilket land er din au pair fra?, kan du pne med hvis du skal starte en samtale med noen fra Oslo.

Men det tryggeste av alt er kanskje g bort til noen fra Bergen, for de er s fulle av seg selv at du trenger bare st der og lytte.

#

Vi begynner merke at det n er bare ett r til valgkampinnspurten virkelig er i gang. N begynner partiene gjre seg lekre for velgerne, hente frem det beste de har av politikk for bygge tillit fremover mot 2017 og friste velgerne over p sin side.

Et av de partiene som virkelig har satt p sjarmoffensiven er SV. Denne uken hentet SV frem et nytt uprvd forslag fra skuffen, og jeg m innrmme at det ikke kunne passet noen bedre enn nettopp SV.

Partiledelsen i SV vil nemlig ha med hele Norge ut p brunsnegleplukking. To ganger i ret vil SVs partisekretr at hele Norges befolkning skal ta fri fra jobben for dra ut og plukke brunsnegler.

De har til og med laget et eget navn p denne dugnaden sin. Slug Hour skal SVs nye prosjekt hete. 

Alts, dette m jo vre det endelige beviset p at SV er for alt som er kjipt og mot alt som er gy.

Happy Hour skal vi ikke f lov til ha, men Slug Hour, der skal ingen slippe unna. Det neste blir vel at?. Nei, jeg kommer faktisk ikke p noe som er dummere enn det.

Men denne saken fikk meg ogs til tenke p at SV p mange mter er selve manifestasjonen av en brunsnegle.

De lever p verdier som andre har plantet.

De forsyner seg grdig av det som er der.

Og fr de herje lenge nok er det ikke s mye av verdi igjen.

# # #

Men SV er ikke de eneste som finpusser retorikken om dagen. Arbeiderpartiet har ogs begynt gjre seg klare for valgkamp, og der SV leter i gartnerskuffen for nye ideer, ser det ut som Arbeiderpartiet forsker seg p god gammeldags skremselspropaganda.

Denne uken kunne AUF-leder Mani Hussaini fortelle at deres ml er at fellesskapet vi har i dag skal bli enda sterkere om 20 til 50 r, og ikke svakere, som Hyre-siden hele tiden argumenterer for. 

For det frste er det fascinerende at AUF gr rundt og tror at vi p hyresiden str opp hver morgen for svekke fellesskapet i Norge. For det andre avslrer det hvor snevert fellesskapsbegrepet til venstresiden egentlig er.

Jeg liker nemlig ordet fellesskap. Jeg har alltid likt ordet fellesskap. Ja, faktisk mener jeg at fellesskap er en av de viktigste brebjelkene i et godt samfunn. Men nr jeg hrer ordet fellesskap er ikke offentlig sektor det frste jeg kommer p.

Jeg tenker p familien min, vennene mine, kollegaer, p organisasjoner jeg er medlem av. P en rekke fellesskap som jeg for det aller meste har valgt vre en del av selv.

Det er disse fellesskapene som er ryggraden i vre liv.

Det er dem vi tenker p frst nr vi str opp om morgenen og som er i tankene vre nr vi legger oss om kvelden.

Det er dem vi ser frem til dele fine opplevelser med, og det er dem vi henvender oss til nr livet er litt kjipt noen ganger.

Jeg synes egentlig litt synd p venstresiden, som holder seg med et s fattig fellesskapsbegrep. Der fellesskapet bare er et annet ord for velferdsstaten.

Derfor tror AUF at de styrker fellesskapet nr de sier at med skatt skal landet bygges. Som for vrig er en tullete slogan p s mange mter at det kunne vrt gjenstand for et eget foredrag. 

Men det viser frst og fremst mangelen p en helt fundamental forstelse. At den viktigste velferden i livene vre skapes av de sm fellesskapene.

Velferd skapes av mennesker.

Joda, vi m ha skatt ogs, men det er ikke skatt som gjr at lreren sitter igjen en ekstra time for at alle elevene hennes skal f realisert sine drmmer.

Det er ikke skatt som gjr at foreldre bruker timevis av fritiden sin, etter de kommer hjem fra jobb, p gi barna i lokalsamfunnet et idrettstilbud.

Det er ikke skatt som gjr at tusenvis av voksne mennesker gr natteravn hver helg, for gjre det litt tryggere for ungdom ferdes ute

Dette er ogs velferd. Den er skapt av enkeltmenneskers engasjement og deres nske om gjre noe for sitt lokalsamfunn.

Disse fellesskapene bygges ikke med hyere skatt.

De bygges ikke av flere lover og direktiver.

Norge p sitt beste bygges ikke av sosialistiske versjoner, der absolutt all innsats skal inn i den samme offentlige smrja.

Norge p sitt beste bygges av enkeltmennesker som tror p verdien av arbeidet sitt og som med sm steg gjr Norge til et bedre land bo i.

#

Kjre Unge Hyre,

Fellesskap betyr ikke bare en ting. Vi har mange typer fellesskap, men vi har ogs ett Fellesskapet Norge.

Men det handler ikke om hvor mange penger som formidles over offentlige budsjetter hvert r. Eller om tjenestetilbudene vre leveres av offentlige eller private aktrer.

Nr jeg tenker p fellesskapet Norge, s tenker jeg p hvilke verdier vi tror p som nasjon. Hva vi vil at Norge skal symbolisere p tvers av partipolitiske skillelinjer, hva vi forventer at bde gamle og nye borgere slutter seg til av grunnleggende holdninger og verdier.

Jeg tenker p ytringsfrihet. At vi i Norge har rett til kritisere bde politiske og religise autoriteter. At vi kan vre rivende uenige med hverandre. Ja, til og med si ting som krenker eller srer, men at vi mter ytringer med motytringer, ikke med vold.

Jeg tenker p religionsfrihet. At vi i Norge har rett til tilbe akkurat den guden vi vil. Rett til slutte tro p en Gud vi har trodd p. Rett til begynne tro p en annen Gud enn den vi har trodd p tidligere. Og vi har rett til aldri ha trodd p noen Gud i det hele tatt. 

Jeg tenker p likestilling. At her i Norge s er kvinner likestilt med menn. At kvinner, bde i familien, i politikken og i samfunnet for vrig har den samme selvsagte rettigheten til hylydt uttrykke sine meninger som det menn har. At de har den samme retten til g kledd som de vil, date hvem de vil og ellers finne sin identitet.

Jeg tenker p seksualitet. At her i Norge skal vi ha kommet s langt at homofil kjrlighet er akkurat like velkomment i gatebildet som heterofil kjrlighet, og at det gjelder like mye p Grnland torg eller midt tjukkeste Bibelbeltet som p Majorstua. At det gjelder minoriteter like mye som det gjelder etniske nordmenn.

Jeg tenker p rettstaten. At i Norge er det norsk lov og universelle menneskerettigheter som bestemmer hva du har lov til gjre, og den str over all form for reskultur eller religise doktriner. At de lovene gjelder for absolutt alle som oppholder seg i Norge, uavhengig av hvilken kultur du kommer fra.

Jeg tror statsviteren Francis Fukuyama har rett nr han sier at for mte en situasjon der flere mennesker fra andre kulturer enn noen gang fr, sker tilflukt i Europa, s m vi forme vr nasjonale identitet rundt politiske verdier.

Da m vi si at dette er kriteriene for vre en god nordmann, og de handler ikke om hudfarge, kjnn, religion eller seksualitet, men om hva du str for og hvordan du behandler andre mennesker.

#

Kjre Unge Hyre,

Sommeren pleier vre en tid for agurknyheter om katter i trr, hvilken is som er sunnest eller hvor i landet fltten er mest utbredt. Denne sommeren har vrt ganske annerledes.

Jeg tror det er flere enn meg som har kjent p en blanding av sinne, tristhet og matthet nr du vkner opp om morgenen og sjekker nettavisene, bare for se hvor det har vrt et terrorangrep i dag.

Det er lett kjenne seg litt flelsesmessig avstumpet. Samtidig blir man sint, fordi vi ikke kan akseptere at dette skal vre den nye normalen.

I Nice skulle den elleve r gamle amerikanske Brodie og faren hans oppleve folkelivet p strandpromenaden. Dagen var 14 juli, Frankrikes nasjonaldag. Brodie var et av ti barn som ble drept den tragiske dagen i Frankrike. 

Terror er ikke noe nytt, men den har endret form. Angrepene er nrmere enn noen gang. Terrorgrupper rekrutterer ekstremister fra vre egne nabolag. Frankrike er et av landene som har blitt hardest rammet. 

Mange har pekt p en blanding av parallellsamfunn, store splittelser i befolkningen og konomiske og sosiale problemer som rsaker til at Frankrike er srlig utsatt for terror. Mye av dette er et resultat av en feilsltt integreringspolitikk.

Den franske avisen Le Figaro offentliggjorde i februar en rapport om at potensielt radikaliserte personer i Frankrike hadde kt kraftig i 2015. Omrdene med flest radikaliserte er i Paris og Nice. Rundt 1800 mennesker har reist fra Frankrike for bli fremmedkrigere.

Utenforskap kommer med en pris. Terrorgruppene rekrutterer ofte de som faller utenfor, de som fler at de aldri kan bli et fullverdig medlem av storsamfunnet.

Parallellsamfunn oppstr nr integreringen feiler. Og la det vre klart, integrere mennesker betyr ikke at vi skal gjre alle like oss selv, men at vi har et verdifellesskap. 

Det har kanskje aldri vrt viktigere med en verdimobilisering enn akkurat n.

Jeg tror noe av det farligste vi kan gjre er lage kriterier for bli et fullverdig medlem av det norske fellesskapet, som er uoppnelige for en stor del av samfunnet.

S la oss sl det fast nok en gang, det handler ikke om hvilket navn du har, hvilke klr du gr i eller hvilket land du kommer fra. Det vre norsk er ha et sett med verdier. Du er norsk fordi du er en del av et fellesskap som tror p et samfunn med frihet, mangfold og toleranse.

# # #

Kjre alle sammen,

Dette er fjerde r p rad i nyere tid at vi arrangerer sommerleir. 

Da vi arrangerte den frste sommerleiren p lenge i 2013, s skulle vi inn i regjering og farge Norge bltt. Da ble sommerleiren den siste vitamininnsprytningen fr hundrevis av Unge Hyre-medlemmer over hele landet gjorde en kjempedugnad og lftet Erna Solberg inn i statsministerstolen.

Om ett r er vi der igjen. Da skal Unge Hyre bli den avgjrende faktoren som sikrer Erna fire nye r som statsminister og den frste gjenvalgte Hyre-regjeringen siden 80-tallet.

Jeg har aldri gledet meg s mye til de debattene vi skal ha i tiden fremover, hvor vi skal vise hvem som har de beste ideene, de beste kandidatene og den beste politikken.

Fordi det betyr noe hvem som styrer Norge. Det betyr noe om det er Arbeiderpartiet eller Hyre som leder regjering. Og ja, det betyr jammen noe om det er Unge Hyre eller AUF som er ungdomspartiet til det strste regjeringspartiet.

Nr vi skal ut p skoler over hele landet igjen etter sommeren, og f folk til bli med p vinnerlaget, s kan vi vre stolte av alt vi har ftt til.

Det var Unge Hyre som krevde at regjeringen skulle gi yrkesfag et skikkelig lft. N har lrlingtilskuddet kt ved hver eneste budsjettrunde, etter at det sto stille i tte r med Ap i regjering. Det betyr at langt flere yrkesfagelever kommer til f fullfrt utdannelsen sin.

Vi har kt valgfriheten i skolen. Etter at Unge Hyre har jobbet for nasjonalt fritt skolevalg i revis, har vi endelig kommet et godt stykke p vei, med en ny regel som gir alle rett til ske p den skolen de vil, uansett hvor i landet den ligger.

Lrerevaluering har Unge Hyre jobbet for s lenge jeg kan huske. Jeg skte p nett i dag for finne det frste avisoppslaget Unge Hyre hadde om det. Da fant jeg et oppslag fra 1991. Det er p det tidspunktet da Jan Tore Sanner var leder. Ja, det er faktisk to r fr Maria var ptenkt. S det betyr at Unge Hyres kamp for lrerevaluering er to r eldre enn Maria Barstad Sanner. 

N er en annen av Unge Hyres tidligere ledere kunnskapsminister, og alle elever fr n endelig en rett til vurdere undervisningen sin.

For studentene leverte vi frst den strste kningen i studiesttte p 10 r, etter bare et par mneder i regjering. S fulgte vi opp med det som studentorganisasjonene og alle ungdomspartiene har jobbet for lenge. N blir det endelig 11 mneders studiesttte. Og dette var vi enige om. Hele hyresiden og venstresiden var enige, men det mtte en Hyre-regjering for f det til.

Med Erna bygger vi dobbelt s mange studentboliger i ret som det vi gjorde med Jens Stoltenberg, og samtidig er sparebelpet i BSU kt. Det gjr det enklere for ungdom komme seg inn p boligmarkedet.

Vi har ftt til masse, og omtrent i det vi pnet landsmtet for litt over en mned siden ga ogs Torbjrn beskjed om at han endelig gjr noe med eksamen fr russetiden. Neste r vil Stortinget f levert konkrete alternativer til hvordan det kan gjennomfres. 

Men er det en ting jeg har lrt av vre leder i Unge Hyre i to r, mens Hyre har sittet i regjering, s er det at veien fra vedtak til handling kan vre irriterende lang noen ganger. Derfor er det s fint at Torbjrn, som har ansvaret for s mange av de sakene vi jobber for, kommer p besk i morgen.

For da har dere alle sjansen til minne om disse. S jeg hper alle kan bli med p en dugnad i morgen. Ingen tar selfie med Torbjrn uten ogs sprre: Og forresten, nr kommer eksamen fr russetiden?

Kan vi vre med p det? (JA)

#

Og nr vi frst snakker om gjennomslag.

I dag pner ogs AUF sin sommerleir, og jeg har merket meg at de har en litt annen definisjon av ordet gjennomslag enn oss. Bare for ta en helt tilfeldig sak: fravrsgrensa. Ja, av alle saker, s er det antakelig fravrsgrensen som har blitt diskutert mest i vr. 

Og i denne saken hadde AUF ? for en gangs skyld ? tatt et klart standpunkt, noen fravrsgrense skulle de ikke ha. Jeg synes jo det er litt ironisk at den viktigste skolesaken for AUF er kunne skulke skolen s mye de vil, men la g. 

I juni kunne de ogs feire, fravrsgrensa var offisielt avlyst. S fornyde var AUF med dette at de rykket ut i alle landets aviser, klappet seg selv p skulderen og tok ren for at fravrsgrensen ble avlyst. Men s, en uke etter at AUF jublet, kom det en kontrabeskjed fra Youngstorget: Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske hadde snudd i saken og srget for at det blir fravrsgrense likevel. Og p tross av at Ap da har gtt fra vre for, til vre mot, til vre for igjen, s klarer AUF med litt godt politisk hndverk vinkle dette til en seier for seg selv. For de hadde jo vunnet frste runde. 

Og da tenker jeg at du M jo vre medlem av AUF for tro at nr du ikke vil ha en grense for fravr, og tilslutt ender opp med en grense for fravr, s har du ftt gjennomslag. 

Det er litt som nske seg en iPhone 6 til jul, men s ender du opp med et par hjemmestrikka ullsokker. Alle skjnner at du m dra en hvit lgn, gi tante en klem og si tusen takk for ullsokkene jeg nsket meg. Men du vil nok f noen rare blikk hvis du kommer p skolen etterp, strekker frem fttene med ullsokkene, snn at alle klassekameratene dine kan se dem, peker ned og utbryter hyt: se ? en iPhone 6!

#
Kjre alle sammen,

Om bare ett r skal vi inn i den viktigste valgkampen i Hyres historie.

Og jeg er utrolig optimistisk. 

Jeg blir optimistisk nr jeg ser Mathias daglig i Tnsberg blad.

Jeg blir optimistisk nr jeg ser Hassan sl ververekord p ververekord i Oslo.

Jeg blir optimistisk nr Elizabeth, Tobias og Jenny holder s gode innlegg p Hyres landsmte at Erna, Ine og Jan Tore m g opp og ta replikk.

Jeg blir optimistisk nr Nordland, Troms og Finnmark samler over 100 medlemmer til Nord-Norge konferansen.

Vi har kanskje ikke flest medlemmer som betaler 10 kroner i medlemskontingent og fr en huba buba p kjpet.

Men vi har de mest aktive medlemmene.

Vi har de best skolerte medlemmene.

Vi har de beste ideene.

Vi har de strste politiske talentene.

Og beviset p det er alle dere som er her p Unge Hyres sommerleir 2016.

Jeg gleder meg masse.

Tusen takk.
 

Arbeiderpartiets boligblff

Arbeiderpartiet har null troverdighet i boligpolitikken.

I dag kan vi se en video p Arbeiderpartiets facebookside, der de forteller at de vil bygge 3000 studentboliger i ret. 800 flere enn regjeringen, str det i annonsen. Det de unnlater fortelle er at denne samme regjeringen bygger 1200 flere studentboliger i ret enn de selv gjorde da de styrte.

Under den rdgrnne regjeringen ble det rlig bygget i underkant av 1000 studentboliger i ret. Noe av det frste denne regjeringen gjorde var gjennomfre et kjempelft for utbyggingstakten av nye studentboliger, og vi ligger n p ca 2200 studentboliger i ret.

Jeg deler NSOs ambisjon om 3000 studentboliger, men det er ingen grunn til tro p Arbeiderpartiet, nr de plutselig har ftt et slikt engasjement for studentboliger, som de ikke hadde i alle rene de styrte en flertallsregjering.

Det er heller ikke frste gangen Ap har kommet med store lfter i boligpolitikken, som senere viste seg vre en diger blff. I valgkampen i 2015 hrte vi Raymond Johansen gjentatte ganger love at de skulle doble boligbyggingen i Oslo. S langt har det vrt en gedigen fiasko.

Johansen har ikke bare mislykkes med n lfte sitt, men i stedet klart srge for en kraftig nedgang i nyregulerte tomter.

I mai var fasiten etter syv mneder ved roret at tomtereguleringen er nr halvert.

P Stortinget har Ap ftt gjennomslag for nye energikrav som Boligprodusentenes Forening mener vil gjre prisen p en 60 kvadratmeter stor leilighet hele 100.000 kroner dyrere.

Og ikke nok med det. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslr de ogs kutte det samlede sparebelpet i BSU med 100.000 kr.

Summen av Aps boligpolitikk er alts at det bygges frre boliger, at boligene blir dyrere og at det blir vanskeligere spare til bolig. 

Likevel skal vi alts etter en videosnutt p Aps facebookside tro p at antallet studentboliger vil skyte i vret bare de kommer til makten.

Det er ikke spesielt troverdig, for si det forsiktig.
 

Det personlige ansvaret tilbake i politikken

Det personlige ansvaret tilbake i politikken

Tale til Unge Hyres landsmte 2016

Quality Hotel Edvard Grieg, 17.06.2016



Kjre Unge Hyre-venner,

Denne dagen har jeg gledet meg til veldig lenge. Det er fantastisk hyggelig se alle sammen. Det er noe helt spesielt med Unge Hyres landsmte. Hvert andre r samles mange hundre Unge Hyre-folk, for vedta ny politikk, og det vi vedtar her denne helgen er ikke Unge Hyre nye politikk, men om noen r er det ogs Hyres nye politikk.

I r er det 10 r siden jeg var p mitt frste landsmte i Unge Hyre.

Jeg husker det veldig godt. Det var i Stavanger, Torbjrn Re Isaksen var leder i Unge Hyre. 

Det er mye som har endret seg siden den gangen. 

Organisasjonen er strre.

Vi hadde ikke snn lysende talerstol p den tiden.

Og gutta i Unge Hyre har n oppdaget at det finnes andre plagg enn dressjakke. Selv om det er noen som tviholder p stilen fortsatt. (Jeg skal ikke nevne navn, Karl Stefan.)

Men det er noen ting som ikke endrer seg.

Jeg husker flelsen jeg hadde, da jeg skulle opp p talerstolen og holde innlegg for frste gang.

Hjertet begynner dunke, beinene begynner gjerne dirre litt, jeg blir litt trr i munnen. Noen tror kanskje at den flelsen gr bort etter hvert. Det gjr den ikke.

Det er den samme flelsen jeg hadde, da jeg gikk opp p talerstolen for to r siden, etter ha blitt valgt som leder av Unge Hyre, og det er den samme flelsen jeg har n.

Jeg synes det er utrolig rart at det allerede er to r siden sist vi var samlet til landsmte, for tiden har gtt s utrolig fort.

De siste to rene har vrt de travleste, og til tider mest slitsomme, jeg har opplevd, men det har ogs vrt de mest lrerike, spennende og inspirerende.

vre leder i Unge Hyre er et stort privilegium.

Vi har de mest aktive medlemmene.

Vi har de beste ideene.

Vi har de strste politiske talentene.

Og det er alle dere som gjre det vre leder i Unge Hyre til verdens beste jobb.

Det er se medlemmene som ruler debattene i lokalavisa.

Det er mte ungdommer som er p sitt frste medlemsmte i Unge Hyre, men som allerede har masse tanker om hvordan de vil gjre samfunnet enda bedre.

Det er debattene i landsstyret og sentralstyret.

Det er dere p kontoret som srger for at organisasjonen gr rundt.

Det er samholdet, vennskapene og vr felles visjon om et samfunn med muligheter for alle.

Det er dere som gjr meg stolt av si velkommen til landsmte i det strste borgerlige ungdomspartiet.

Velkommen til landsmte i Norges viktigste og beste ungdomsparti!

Velkommen til Unge Hyres 53. landsmte.
#
Kjre venner,

Da vi var samlet p Sundvollen for to r siden s var regjeringsprosjektet fortsatt ganske nytt.

Unge Hyre hadde som smtt begynt venne seg til rollen som ungdomspartiet til statsministeren og det strste regjeringspartiet.

Vi har grunn til vre stolte av den reisen vi har vrt med p de siste to rene.

Vi driver idutviklingen i Hyre.

Vi fremmer forslag.

Vi fr gjennomslag.

Vi gr i krigen for Hyre, i avisene, p stands, i debattene rundt lunsjbordet i kantina og i sosiale medier nr de trenger oss. Ogs kritiserer vi Hyre nr de trenger hre p oss.

Unge Hyre er p sitt aller beste nr vi utgjr en ideologisk ryggrad i Hyre 

... nr vi str som et prinsipielt korrektiv til et moderparti som av og til henfaller til litt koselig klikkstyre

... nr vi lfter blikket og tar noen vanskelige debatter, samtidig som vi kombinerer dette med jobbe mlrettet for konkrete, praktiske og gjennomfrbare lsninger, som gjr hverdagen til folk litt bedre, litt enklere og litt friere.

Det har vi ftt til sammen de siste rene.

Jeg synes det viktigste med et landsmte er se fremover. utvikle ny politikk og diskutere hvilke lsninger vi mener er riktig for mte de utfordringene vi str overfor, men vi skal ogs tillate oss bruke litt tid p snakke om alt vi har ftt til. For det er ikke s rent lite.

Vi har gjort det enklere for ungdom prve seg i arbeidslivet, ved pne opp for flere midlertidige ansettelser.

Det var Unge Hyre som krevde at regjeringen skulle gi yrkesfag et skikkelig lft. N har lrlingtilskuddet kt ved hver eneste budsjettrunde, etter at det sto stille i tte r med Ap i regjering.

I tillegg har vi innfrt et krav om at alle bedrifter m ha lrlinger for vinne offentlige anbud.

Unge Hyre har jobbet for nasjonalt fritt skolevalg i revis. N har vi endelig kommet et godt stykke p vei, med en ny regel som gir alle rett til ske p den skolen de vil, uansett hvor i landet den ligger.

Lrerevaluering har Unge Hyre snakket om siden fr forsvarsminister Ine Eriksen Sreide var leder i Unge Hyre. N fr endelig alle elever en rett til vurdere undervisningen sin.

For studentene leverte vi frst den strste kningen i studiesttte p 10 r, etter bare et par mneder i regjering. 

Og n landsmte, n har vi endelig ftt det til, det som studentorganisasjonene og alle ungdomspartiene har jobbet for lenge. N blir det endelig 11 mneders studiesttte.

Med Erna bygger vi dobbelt s mange studentboliger i ret som det vi gjorde med Jens Stoltenberg, og samtidig er sparebelpet i BSU kt. Det gjr det enklere for ungdom komme seg inn p boligmarkedet.

Vi har ftt til masse, og senest i gr ble det klart at Torbjrn endelig gjr noe med eksamen fr russetiden. Neste r vil Stortinget f levert konkrete alternativer til hvordan det kan gjennomfres. Og vi kommer aldri til gi opp, fr det er banket igjennom og vedtatt i Stortinget.

S hvis Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom eller AUF vil ha en debatt om hvem som prioriterer yrkesfag, hvem som gir elevene valgfrihet, hvem som srger for bedre studentkonomi, hvem som gjr at ungdom fr jobb, ja, hvem som har den beste ungdomspolitikken, s er vi klare for den debatten hvor som helst, nr som helst.

Bring it on!

#

Kjre landsmte,

Vi str ved et veiskille i norsk politikk.

I altfor lang tid har den politiske debatten stort sett handlet om hvem som prioriterer et felt mest, ved bruke mest penger p det feltet.  Men hvis man prioriterer alt, prioriterer man i realiteten ingenting. 

Dette m snu. Og rsaken er veldig enkel: Pengene er snart brukt opp. 

Det er ikke mange r til Norge gr i minus. Det betyr at utgiftene har vokst seg s store at vi ikke klarer demme opp for dem med avkastningene fra oljefondet.

Om vi bare viderefrer dagens velferdsniv, vil underskuddet p statsbudsjettet i 2060 vre p hele 140 milliarder. Det er ikke en pstand. Det er finansdepartementets egne beregninger.

Det er noe alle politikerne egentlig vet, men som det er altfor liten vilje til gjre noe med.

Og dette er kostnaden ved finansiere dagens velferdsniv. S utfordringen er egentlig mye strre.

For vi kommer ikke til vre fornyd med dagens velferdstjenester i 2060, like lite som vre besteforeldre hadde vrt fornyd med 70-tallets velferdstjenester i dag. 

Vr generasjon kommer ogs til kreve at velferdssamfunnet fortsetter utvikle seg, men det vil kreve at utviklingen p andre omrder snur.

Skal vi fortsette ke kvaliteten p offentlige tjenester, samtidig som vi arbeider mindre og pensjonerer oss tidligere, s vil vi omtrent p det tidspunktet da vi blir pensjonister ende opp med et rlig budsjettunderskudd p 600 milliarder, eller 26 prosent av fastlands-BNP.

Om dere synes det blir mye tall, s kan jeg illustrere det p flgende mte: Det er det dobbelte av det Hellas slet med p det aller verste.

Det betyr ikke at jeg tror vi kommer til ende opp som Hellas. Vi kommer ikke til gjre det. Vi vet ikke akkurat hvordan samfunnet vrt kommer til se ut i 2060. 

Det vil vokse frem ny teknologi, nye nringer og nye trender som endrer p dette bildet.

Men det vi kan si helt sikkert er at vi ikke kan fortsette jobbe mindre og pensjonere oss tidligere samtidig som vi lever lengre og bevilger oss stadig dyrere velferdsordninger til stadig flere som igjen skal finansieres av stadig frre i arbeid.

Det er som Margaret Thatcher sa: Problemet med sosialisme er at p ett eller annet tidspunkt s gr du tom for andre folks penger.

Denne utfordringen kommer nrmere og nrmere. Snart gr det ikke an skyve den foran seg lenger, men det kommer ikke til bli enkelt. 

En hel generasjon politikere som aldri har vrt vant til noe annet enn fordele nye store overskudd, m snart lre seg navigere i en virkelighet der nye satsninger krever at man m kutte i noe annet. Det er en jobb vi i Unge Hyre m hjelpe dem med, for det er faktisk vr fremtid dette handler om.

I 2060 s er Erna Solberg 99 r. Vi hper selvflgelig at hun fortsatt er en vital, aktiv dame p den tiden, men sjansen er nok stor for at hun i det minste har vrt pensjonist noen r.

Vi som sitter her i salen gr en langt mer usikker pensjonstilvrelse i mte. Det er rett og slett usikkert om det er penger igjen til oss. Det betyr at for hvert r som gr n, s vil det bli viktigere og viktigere med politikere som evner prioritere.

Vi har ikke lenger rd til politikere som ikke vil noe mer enn styre.

For nr du ikke kan bruke mer penger p alt lenger, s betyr det at du m si at noe er viktigere enn noe annet.

Det er dette politikk handler om. Det er ikke alltid lett ta ansvar, men nr ikke politikere gjr den jobben, s kan det fort f absurde konsekvenser.

Det er for eksempel et mysterium for meg at vi i Norge har godtatt en ordning med 100 prosent sykelnn, en ordning som har gitt oss dobbelt s hyt sykefravr som Sverige.

Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor mye penger dette koster oss.

Hvert r bruker Norge ca 40 milliarder p sykelnn. Det er, for sette det litt i perspektiv, like mye penger som vi bruker i ret p hele Forsvaret.

Eller for si det med et sprk Oslo og Akershus forstr. Det er en ny E18 hvert eneste r.

S hva er grunnen til at Sverige har halvparten s hyt sykefravr som oss? 

Er det lufta i Sverige som er s mye bedre?

Eller kan det kanskje ha noe med konomiske incentiver gjre?

Sverige pleide nemlig ha samme sykelnnsordning som Norge, og omtrent like hyt sykefravr.

Forskjellen er at Sverige opplevde en konomisk krise p 90-tallet, og mtte spare penger. Da fant de ut noen spennende ting. En underskelse viste for eksempel at korttidsfravret kte med 40 prosent under fotball-VM.

Det Sverige gjorde var blant annet innfre 80 prosent sykelnn. Det frte til en halvering av sykefravret.

Vi i Norge, derimot, opplevde en sterk vekst i oljeinntekter. I stedet for prve spare, tviholdt vi p 100 prosent sykelnn, og alle forsk p f ned sykefravret har mislykkes.

Hadde vi gjort som Sverige kunne vi alts spart over 20 milliarder i ret.

Dette er frst og fremst et prinsipielt sprsml om at det alltid skal lnne seg jobbe, men det er ogs et rent praktisk sprsml om dette virkelig er den beste mten bruke 20 milliarder p?

Hva med kreftmedisiner som vi ikke har tatt i bruk i Norge enda fordi det er for dyrt?

Hva med rusmisbrukere som str i k og venter p behandling?

Hva med lavtlnnede aleneforsrgere som sliter med f endene til mtes? 

Hva med barn som lever i fattigdom? Kunne vi ikke gjort noe mer for dem?

Det mener jeg vi kan, og det er her vi kan vinne denne debatten.

Sykelnnsdebatten illustrerer et strre problem. Nemlig at mangelen p faktiske prioriteringer forhindrer oss i hjelpe mest effektivt, de som trenger det aller mest.

Jeg synes vi skal ta denne debatten, bde i og utenfor vrt eget parti med rak rygg.

Vi skal ikke la oss forlede av folk i eget parti som sier det ikke er mulig vinne valg p st rakrygget i debatter og forklare hvorfor vi har gjort en vanskelig politisk prioritering. 

Og enda viktigere: Vi skal aldri la oss belre av en venstreside som tror de har monopol p bry seg.

... som tror de er reinkarnasjonen av godhet, bare fordi de har en eneste lsningen p et hvert problem: kaste mer penger p det.

En slik politikk er uansvarlig og i utakt med fremtiden. Og ikke bare fordi den er dyr, selv om det er ille nok, men fordi denne ideen om at alle problemer kan lses med litt mer politikk, litt mer stat og litt mer offentlig sektor, bidrar til bryte ned den kanskje aller viktigste kvaliteten i et godt samfunn, det personlige ansvaret. 

Det er ikke mulig si at staten skal ta alt ansvaret for deg, og samtidig be folk om ta ansvar selv.

Vi m avvise ideen om at:
 - hvis du fr en drlig karakter s er det skoleverket sin feil.
 - hver gang du kommer for sent til en avtale s er det NSB sin feil.
 - hvis du mangler motivasjon p jobb s er det bare arbeidsgiver sin feil.
 - hvis du spiser noe usunt s er det butikkene sin feil.
 - ja, hvis du begynner snuse s er det fargen p snusboksen sin feil.

Jeg meldte meg inn i et parti som tror p personlig ansvar.

Det er p tide minne Hyre om vre grunnleggende prinsipper.

Det er p tide bringe det personlige ansvaret tilbake i politikken.

#

Kjre landsmte, 

Komplekse problemstillinger har sjelden perfekte svar.

F omrder illustrerer det s tydelig som i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

De siste rene har vi mttet tilpasse oss en verden som ser annerledes ut, enn da vi tok over regjeringskontorene. Ved inngangen til 2014 var vr strste bekymring fortsatt Norges forhold til Kina.

S endret det sikkerhetspolitiske bildet i Europa seg, kanskje for resten av vr levetid, da verden ble lamsltt vitne til at Russland annekterte den ukrainske Krim-halvya. Det var frste gang siden andre verdenskrig, at en europeisk stat med makt annekterte en del av et naboland.

Bare uker fr vi avholdt vrt landsmte p Sundvolden for to r siden, tok terrorgruppen IS kontroll over Iraks nest strste by, Mosul. Siden har vi nesten blitt vant til daglige oppdateringer fra skrekkregimet IS, p nyhetssendinger, p nettaviser og i facebook-feeden vr.

I Syria er det brutal borgerkrig. Konflikten omtales n som verdens verste humanitre krise. Hver femte flyktning i verden kommer n fra Syria, og det er flere mennesker p flukt i verden enn p noe tidspunkt siden andre verdenskrig.

Samtidig ser vi et Europa i full terrorberedskap. Siden januar i fjor har mer enn 400 mennesker blitt drept i ulike terrorangrep p europeisk jord. De tre strste begtt av IS. Angrepet p satirebladet Charlie Hebdo i januar i fjor, det koordinerte angrepet i Paris i november og terrorangrepet i Brussel for under bare tre mneder siden.

Jeg sier ikke alt dette for svartmale. Ogs i fjor gjorde verden store fremskritt. I store deler av verden var 2015 antakelig det beste ret i verdenshistorien, selv om det ikke er det inntrykket man fr i mediene. 

Antallet mennesker som lider av underernring har gtt ned, barneddeligheten i verden har gtt ned, ekstrem fattigdom har fortsatt synke, flere mennesker har koblet seg p internett og flere barn har ftt tilgang til utdanning. Det skal vi vre glad for, men det er lett misbruke statistikk. Tar vi i betraktning at mesteparten av denne fremgangen kan tilskrives velstandsvekst i Kina og India, som alene utgjr 40 prosent av verdens befolkning, s kommer vi ikke utenom at vi er i en tid der mange av de verdiene vi setter hyest er i fare i store deler av verden.

Jeg nekter vre pessimist. Unge Hyre har alltid vrt fremtidsoptimister. Vi tror at verden gr i riktig retning, men er det noe historien har lrt oss s er det at den er full av tilbakeslag p veien.

N str verden overfor et av de grusomste terrorgruppene og den blodigste borgerkrigen vi har sett i moderne tid.

Det er ikke sikkert vi har fasiten p hvordan vi skal hndtere dette, men det som er helt sikkert er at det kommer tidspunkter hvor man m velge 

... velge mellom stille opp, uten helt vite konsekvensene, eller sitte stille og se p at urett skjer.

I de tidspunktene skal Unge Hyre alltid vre p lag med de som mener at Norge skal ta ansvar, selv om det mest behagelige er la vre.

De som mener at vi trenger bidra mer til vre allierte i NATO, og ikke dem som mener at Norge kan hste fruktene av de avtalene som garanterer for vr sikkerhet, men vike unna ansvaret nr det gjelder som aller mest.

Det er da vi skal huske Edmund Burkes ord:

"Det eneste som skal til for at ondskapen seirer er at gode mennesker unnlater gjre noenting."

Landsmte, la det aldri vre noen, enten de er hjemme eller ute, Unge Hyre skal alltid st stolt, sttt og trofast bak vre kvinner og menn i uniform.

#

Kjre landsmte,

Vi trenger en sterkere verdimobilisering i samfunnet, nr det vi tror p blir angrepet.

For under en uke siden gikk en 29 r gammel mann inn p en nattklubb. Mellom fingrene holdt han en AR15-angrepsrifle. I det han pnet ils, p Pulse, stoppet 50 hjerter fylt med kjrlighet sl for alltid. De ble brutalt henrettet, fordi de er homofile.

Et sted der folk samler seg for danse og le omgitt av likesinnede er n blitt gjenstand for den verste masseskytingen i amerikansk historie.

Barbara Poma started nattklubben Pulse i 2004, til minne om sin homofile bror John, som dde av AIDS etter langvarig kamp mot sykdommen.Hun ville skape mer bevisstgjring rundt- og sttte til LHBT-miljet. Klubben har hun beskrevet som tuftet p konseptet kjrlighet og toleranse, etter sttten hennes bror fikk fra familie og venner, da han kom ut som homofil i en streng italiensk familie, der homofili var uglesett.

Navnet "Pulse" er inspirert av brorens hjerteslag som hun mente at holdtes i livet med rytmene fra klubben.

I dag hrer vi ekkoet av det hjerteslaget over hele verden.

Massakren i Orlando er en s altfor tragisk og brutal pminnelse om det omfattende homohatet som finnes i verden, og som vi m adressere hvor enn det finnes.

Homofili er forbudt i 77 land.

I land som Saudi Arabia, Iran. Nigeria og Somalia for nevne noen, kan det elske noen av samme kjnn straffes med dden.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men fordommer og homohat finnes ogs her.

Det finnes blant etnisk norske, men det finnes kanskje spesielt i enkelte minoritetsmiljer.

I homoparaden i Oslo gr det hvert r minoritetsungdom som dekker seg til, fordi de er redd for reaksjonene fra familie og omgivelser hvis de blir identifisert.
Den norsk-somaliske forfatteren Amal Aden er Norges eneste offentlig kjente og pne lesbiske muslim. For det m hun bo med hemmelig navn p hemmelig adresse, av frykt for seg selv og sine barns sikkerhet.

Nr vi debatterer hva slags Norge vi skal ha i fremtiden, s kunne ikke jeg brydd meg noe mindre om hvilken hudfarge folk har, hvilke hytider de feirer, hvilken Gud de ber til fr de legger seg om kvelden eller om de ber til noen Gud i det hele tatt.

Men det jeg bryr meg om, som jeg vil holde frem som en kompromissls del av det norske samfunnet. 

Det er at alle mennesker skal ha den samme retten til leve i fred og frihet.

Derfor vaier regnbueflagget stolt utenfor landsmtehotellet denne helgen.

For nr alt kommer til, s er det ingenting som er viktigere, ingenting det er viktigere forsvare, enn retten til vre den man er og elske den man vil, uten frykt.

Kjre landsmte,

Vi se fremover, ogs nr grusomhetene rammer der ute.

Om bare ett r gjr vi oss klare til nok en valginnspurt. Da skal valgboder, skolekantiner og debattpaneler fylles opp av Unge Hyre-medlemmer, som skal lfte Erna Solberg frem til gjenvalg som statsminister.

Men det er ikke HELT snn som enkelte i Hyre-ledelsen liker tro, at vi er i gang med 2017-valgkampen helt enda.

Fr det skal vi nemlig vedta et stortingsprogram for neste periode. Vi skal finne vre kampsaker og bestemme hva som skal vre Hyres prioriteringer.

Landsmte, hvis det er et tidspunkt det er lov lage litt brk, lfte kontroversielle saker, s er det i tiden n og frem til landsmtet neste vr.

For det frste s skal vi kreve hylytt at vre seire i stortingsprogrammet og regjeringserklringen for denne perioden, faktisk blir vedtatt politikk.

Vi skal gi beskjed nr Hyre-folk i regjering blir litt for glad i bruke penger, og minne dem p at de er valgt p et program som sier at staten gjerne kan bli litt mindre.

Vi skal protestere nr Hyre-folk glemmer personvern og tar for lett p nye overvkningsmetoder. Eller nr ikke-navngitte Hyre-topper i helsedepartementet fra Rogaland, synes det er en politisk oppgave troppe opp i butikken og bestemme hvor sjokoladen og bamsemumsen skal ligge, 

Ogs m vi srge for at nr vi gr til valg i 2017, s er det bde med ny politikk og med nye unge kandidater p listene, som srger for at Unge Hyres saker blir vedtatt p Stortinget.

For ikke til forkleinelse for dere i Lvebakken Unge Hyre her i dag, men dere begynner bli litt gamle dere ogs.

#

Kjre landsmte,

Vi gr en spennende tid i mte, med mange debatter og vanskelige avgjrelser.

Men jeg er helt sikker p at det er med veiledning fra vre grunnleggende liberalkonservative prinsipper at vi skal klare lse utfordringene vi str overfor.

Det er med vr tro p et sterkt forsvar og budsjettdisiplin.

Vr tro p et velferdssamfunn som ikke skal vre alt for alle, men mer for de som trenger det aller mest.

Et samfunn som er opptatt av lfte de som har falt utenfor opp, ikke trekke toppen ned.

Vr tro p en fri markedskonomi.

... at hvis du slipper ls ambisjonene som brenner i hvert enkelt menneske, s vil de st p, skape verdier, nye arbeidsplasser og gjre samfunnet bedre for oss alle.

Det er vr tro p like muligheter, i motsetning til like resultater.

... ikke at alle skal f de samme karakterene, den samme lnnen eller det samme huset, men at alle skal ha den samme muligheten til f det.

Den er denne visjonen som forener oss: At mennesker kan f til de mest fantastiske ting, hvis de gis frihet og tillit.

Ideen: at nr politikere blir mer opptatt av skape muligheter enn bestemme resultater
... mer opptatt av slippe ls skaperkraft og initiativ enn holde det tilbake
... mer opptatt av gi folk valgmuligheter enn avgjre folks valg.

S er det ingen grenser for hva vi kan f til.

Jeg gleder meg masse til landsmtet.

TUSEN TAKK.

#

Innlegget kan ogs sees her:


 

 

Dagens no-brainer

Arbeiderpartiet har brukt penger p finne ut at det er 70 ganger enklere bruke penger enn det er skape verdier.

Ja, du leste riktig.

Arbeiderpartiet har bestilt en rapport fra SSB, for finne ut hva som er den enkleste mten skape nye arbeidsplasser, og Stre er angivelig i fyr og flamme over resultatene.  

Funnene til SSB viser nemlig at offentlig forbruk er en opp til 70 ganger enklere mte skape arbeidsplasser enn skatteletter.

Det er s man kan hre jubelropene p Youngstorget. "Endelig har vi beviset", "Ndesttet mot hyresiden", "Hvordan skal de forsvare seg mot dette?", spurte kanskje Helga Pedersen i et fornyd jubelrop.

Hadde det bare ikke vrt for at de glemte presisere at arbeidsplassene helst br vre lnnsomme ogs.

For hva er det Arbeiderpartiet egentlig har funnet ut?

Jo, de har funnet ut at kortsiktig offentlig forbruk skaper arbeidsplasser fortere enn langsiktige investeringer i privat nringsliv.

Dette m vre tidenes no-brainer.

Jeg lurer p hva sosialkonomen Jens Stoltenberg tenker, der han sitter p NATO-kontoret i Brssel og kanskje har rukket skumme forsiden p VG.no i dag. Hvis han har det s tenker jeg han rdmer, for Aps poeng er s banalt dumt at man ikke vet om man skal le eller grine.

De kunne like s godt brukt penger p finne ut at kjappe lommepenger fra foreldre er en raskere mte skape omsetning p Mix enn oppfordre ungdom til skaffe seg sommerjobb.

Selvflgelig er det enklere skape jobber raskt ved ansette dem i offentlig sektor eller ved kjpe inn tjenester med offentlige midler. Men det er bruke penger, ikke skape verdier. 

Vi kan vedta 10.000 nye arbeidsplasser i offentlig sektor i morgen, eller bestille tjenester for 10 milliarder, 100 milliarder, men det er ikke skaffe seg inntekter. Problemet i dag er alts ikke at vi mangler tiltak bruke offentlige penger p. Vi mangler inntekter, som finansierer dette offentlige forbruket.

Dessuten, nr skal Ap forst at vi er i en annen situasjon n enn finanskrisen i 2008? Dette er ingen akutt likviditetskrise som kan lses med kun pse inn penger for holde hjulene i gang. 

Det vi er inne i n er en langvarig omstilling. Vi trenger nye hjul.

Ja, vi skal ogs bruke penger p offentlige investeringer i veier, bygninger, jernbane og annen infrastruktur, fordi det trengs, men hvis Stre vil ha penger bruke p dette ogs i fremtiden, s m vi ogs gjre noe p inntektssiden.

Poenget med skatteletter er ikke skape arbeidsplasser i morgen. Det er skape langsiktig grunnlag for investeringer i Norge, srge for at eksisterende nringer kan investere i ny virksomhet, at nye nringer kan vokse frem, at nye lnnsomme arbeidsplasser blir til og at norsk konomi gradvis fr flere bein st p.

Forvrig er det ogs nettopp dette Stre nylig har vrt med p i Stortinget. Ap var nylig med p et skatteforlik som innebrer nye milliardlettelser til bedrifter i Norge, angivelig i den tro p at ogs Ap mener at dette skaper vekst for fremtiden?

Var det bare spill? Tror ikke Ap p det de stemmer for i Stortinget? Er det kanskje dagens oppslag i VG som bare er tull? Eller er det muligens blitt snn at det er dagsformen til Stre som bestemmer hva Ap mener fra en dag til en annen?

Uansett er det ganske oppsiktsvekkende at "rnen" i norsk politikk mener det er en nyhet at det er lettere bruke penger enn det er skape nye inntekter, men det er kanskje nettopp derfor velgerne satte Hyre og ikke Ap i frersetet. Mtte det fortsette slik.

Stopp drittpratet!

Er det forskjell p hva slags kritikk kvinner og menn m tle? Og er det andre standarder for Frp?

I gr var det 1. mai, arbeidernes internasjonale dag. Dagen da alle kjente og mindre kjente politikere p venstresiden sendes til torg og samfunnshus for holde appell. Den som vant kampen om oppmerksomheten var AUF-leder Mani Hussaini, med en lite gjennomtenkt uttalelse om kaste kjerringa p hue ut av regjering med henvisning til Sylvi Listhaug.

Hussaini fikk mye berettiget kritikk for dette. Det som derimot var direkte skremmende var se hvordan mange svarte p uttalelsen ved lire av seg direkte rasistisk hets. Selv p Hussainis egen facebook-status der han beklaget ordvalget sitt, flommet det over av stygge kommentarer jeg ikke har lyst til gjengi her.

Man skal kanskje ikke bruke for mye tid p forske forst logikken til nettroll, men det er likevel en imponerende idiotisk slutning tenke: Se, AUF-lederen sa noe dumt, hvilken fin anledning til svare med spre rasistisk dritt p statusen hans". 

Jeg ble sjokkert over se alt grumset noen fr seg til skrive, og det var en viktig pminnelse om at vi vi m vre bevisste p hva Hussaini og andre politikere med minoritetsbakgrunn tidvis m gjennomg, og si tydelig fra om hva vi ikke aksepterer. 

Spesielt gjelder det oss som har pne profiler p facebook, der nedslagsfeltet er uendelig. Hussaini skal mtes med akkurat den samme kritikken nr han sier noe dumt som alle andre, men vi har et redaktransvar i forhindre at vre egne statuser blir oppsamlingssted for rasistisk grums og samtidig si tydelig ifra nr vi ser det andre steder.

Nr det er sagt mener jeg ogs at venstresiden br trekke noen lrdommer av denne saken. Det kan vre lurt reflektere litt over mten de tillater seg omtale srlig kvinner i Frp p og sprre seg selv om de ville akseptert lignende retorikk andre veien. 

Jeg er for et spisset politisk ordskifte og reagerer vanligvis ikke med stort mer enn et skuldertrekk nr venstresiden maler med bred pensel i sine beskrivelser av hyresiden p 1. mai, men jeg reagerte da Hussainis budskap ndde forsiden p nettavisene. Ikke minst fordi vi lett kan se for oss hva Hussainis budskap hadde vrt dersom det i stedet var lederen av FpU som hadde brukt de samme begrepene om eksempelvis Hadia Tajik.

N har imidlertid Hussaini beklaget uttalelsen sin, s det er ingen grunn til kverne videre p kritikken av ham, men jeg synes uttalelsen tjener som et eksempel p en bredere debatt. Den handler 1) om forskjellene p hva slags kritikk kvinner og menn m tle i politikken, og 2) at mange synes ha en egen standard for Frp.

Mitt klare inntrykk er at menn (i hvert fall hvite menn) som oftest kritiseres for hva de sier, gjr, mener og str for. Kvinner m i mye strre grad tle kritikk for hva de er. 
 
Nr eksempelvis Jonas Gahr Stre kalles for tkefyrste, s er det en karakteristikk av mten han kommuniserer politisk. 

S kan man vre enig eller uenig i hvorvidt det er fortjent, men det er ikke en karakteristikk av mennesket Stre. Nr Sylvi Listhaug eller Siv Jensen kalles kjerring, heks, eller lignende, s handler det ikke om dem som politikere. Det er nedsettende kommentarer om dem som kvinner og som mennesker. 

Vanligvis m vi til kommentarfeltene for finne slikt, men det er akkurat som om slret av anstendighet hos ellers dannede mennesker iblant faller bort nr det er Frp-politikere som omtales. Det er et eget aggresjonsniv forbundet med Frp som fr politikere p venstresiden til si ting om Siv Jensen eller Sylvi Listhaug som jeg ikke tror de ville funnet p si om for eksempel Erna Solberg.

Grunnen til at jeg reagerer p dette er fordi Hussainis uttalelse fyer seg inn i en trend. Tidligere i r spurte en MDG-politiker om det var mulig f f gjenreist anlegget for heksebrenning i et innlegg om Sylvi Listhaug. I gr sammenlignet lederen i Elverum SV Sylvi Listhaug med Joseph Goebbels.

Og det finnes flere eksempler.

Det er ikke ndvendig gjre denne saken strre enn den egentlig er. Jeg synes likevel at partier som ellers er opptatt av snakke om sosiale strukturer som forhindrer kvinner i ta plass, burde reflektere litt over om de har en partikultur som bidrar til det motsatte overfor kvinnene de er mest uenige med.

 

Republikaner i eksil

N skal jeg si noe jeg aldri trodde jeg skulle si: Jeg har begynt f mer sansen for Hillary Clinton. 

Det er nok mer hodet enn hjertet som snakker. Mest av alt er det et resultat av at jeg er mildt sagt desillusjonert av tilstanden i amerikansk politikk akkurat n. Spesielt gjelder det Republikanerne som ser ut som et galehus for tiden, men som jeg tradisjonelt har flt mer tilhrighet hos enn Demokratene. 

Det hres kanskje rart ut, ettersom det kommer fra en ikke-religis nordmann som bde er tilhenger av selvbestemt abort og homofiles rett til gifte seg og adoptere barn. For en typisk skandinavisk liberalkonservativ er imidlertid politisk tilhrighet i USA litt vanskeligere enn det er her i Norge.

Grunnen til at jeg tradisjonelt har holdt med republikanerne har noe med samfunnsbeskrivelsen gjre. Til tross for at jeg i nr sagt alle sosialpolitiske saker er langt nrmere Demokratene enn Republikanerne er det noe med det overordnede konservative budskapet som treffer bedre. 

Republikanerne vektlegger personlig frihet og ansvar, de nsker en mindre inngripende fderalstat, de nsker friere handel, mindre regulering og lavere skatter. Ikke minst har Republikanerne i moderne tid sttt for en utenrikspolitikk som vektlegger amerikansk lederskap i verden.

Det sitter alts langt inne stemme p en demokrat (jeg har dobbelt statsborgerskap og kan stemme i USA). N er jeg imidlertid i ferd med snu, og det til tross for at det sitter ekstra langt inne stemme p Hillary Clinton. 

Hillary er p mange mter en ganske svak kandidat. For det frste virker hun for uekte og innvd, men det hadde ikke vrt et s stort problem om det ikke var for at hun ogs fremstr lite tillitvekkende og veldig opportunistisk. Og fr du innvender at dette er en kvinnegreie s mente jeg det samme om Mitt Romney. Det var grunnen til at jeg ikke stemte i 2012. 

Det hefter riktignok ved Hillary at hun ikke er noen natural crowd pleaser, men det er hennes minste problem. De fleste amerikanske presidenter har ikke vrt det. Problemet blir muligens litt mer penbart i Hillarys tilfelle, nr vi tar i betraktning at de to siste demokratiske presidentene er blant de beste folketalerne som har sittet i Det ovale kontor. Verre er det imidlertid at hun virker uekte.

Ser vi for eksempel p Obamas forgjenger, George W. Bush, s var heller ikke han noen stor folketaler som kunne lfte taket p en fullsatt stadion, men han hadde en gutteaktig cowboy-sjarme som appellerte til den jevne amerikaner og han virket ekte.

Nr det er sagt har Hillary noen penbare kvaliteter som verdsettes altfor lite i den offentlige debatten. Det jeg liker med Hillary er at hun er en policy-orientert politiker som bryr seg om detaljer og er mer interessert i resultater enn luftige og urealistiske visjoner. De kvalitetene blir ekstra tydelige i rets valgkamp.

 Hennes to hovedutfordrere p republikansk side er 1) en sexistisk, halvrasistisk, narsissistisk realityklovn som fortsatt har til gode levere et eneste substansielt politisk resonnement, og 2) en gjennomfrt klein mrkemann p den ytterste religise hyreflyen, som i Senatet har gjort det til sitt varemerke aldri kompromisse og bli uvenner med bortimot alle, inkl. sin egen partigruppe.

I hennes eget parti er hovedutfordreren en slags hvit pensjonistversjon av Obamas 2008-kampanje, bare enda mer naiv og enda mindre konkret. Masse luftige visjoner som fort vil bli avkledd i mtet med virkeligheten, der det er kompromisser og politiske hestehandler som gjelder.

Nettopp derfor er den mest utbrukte kritikken mot Hillary egentlig hennes viktigste fortrinn. Hun tilhrer det politiske etablissementet. Hun har bde vrt frstedame, senator og utenriksminister. Hun vet hva det vil si sitte rundt bordet og mtte forhandle frem kompromisser i et krevende politisk landskap.

Det er, p mange mter, ekstra viktig i USA.

Det amerikanske politiske systemet er designet for at det skal vre vanskelig f gjennomslag. I et parlamentarisk styringssystem, som i Norge, er det egentlig relativt enkelt f saker igjennom. Det eneste som kreves er et etablert flertall i parlamentet. Det holder ikke i USA. Det amerikanske systemet er skrudd sammen med s mange checks and balances at det kan vre tilnrmet umulig f gjennomslag i et polarisert politisk klima. 

Presidenten er avhengig av flertall i bde Representantenes hus og Senatet for f igjennom vedtak. Representantene her velges separat. Det samme gjr presidenten som utnevner regjeringen, i motsetning til et parlamentarisk system der regjeringen utgr av parlamentsflertallet. Siden regjeringen er uavhengig av Kongressen kan heller ikke flertall i begge kamre gi marsjordre til regjeringen, slik Stortinget kan i Norge. Med mindre et vedtak har 2/3 flertall i bde Representantenes hus og Senatet, kan Presidenten til enhver tid legge ned veto.

Det krever politisk klkt og samarbeidsevner for f noe som helst gjort i USA. Derfor irriterer jeg meg, ved hvert amerikansk presidentvalg, over dette higet etter nominere en kandidat som kommer mest mulig utenfra. Det er kun (?) i politikken at denne grenselst naive ideen ofte oppstr (ikke bare i USA), om at det aldri ha hatt befatning med det systemet du aspirerer lede, skulle gjre deg mest mulig i stand til gjre store endringer.

Clinton kan ikke si det rett ut, men mellom linjene er hennes budskap egentlig noe jeg har etterlyst hos en amerikansk presidentkandidat i lang tid: I've been in Washington all my life. That's why I know how to change things.

Hillary har, uten sammenligning, de mest substansielle talene og gjr de mest detaljerte intervjuene. S gjenstr det se om en eventuell Clinton-administrasjon vil f en kongress som det overhodet er mulig samarbeide med. 

Uansett, i et valg hvor anti-establishment-segmentet har ftt s komiske utslag og gitt oss et historisk uspiselig knippe kandidater velge mellom, s ville det vrt utrolig tilfredsstillende om resultatet ble den klareste establishment-presidenten, muligens siden John Quincy Adams.

Vi vet i det minste hva vi fr med Clinton. Skulle hun bli valgt gr hun neppe inn i historiebkene som noen stor reform-president, men man kan i det minste vre trygg p at verdens mektigste nasjon styres av en kompetent politiker.

Det er ogs et vesentlig poeng, for oss som nsker et USA som tar mer lederskap i verden, at Clinton representerer et brudd med Obama-doktrinen i utenrikspolitikken. Hun er mer villig til sette makt bak kravene, om ndvendig med militr inngripen. Slik sett er det ogs av egeninteresse at jeg fort kan ende opp med stemme p Clinton.

Det siste Europa trenger i en tid der det europeiske fellesskapet slr sprekker, der terrorfaren ker og Russland ruster opp, er et USA som virker uinteressert i lede, og som snakker om red lines, men som er uvillige til reagere resolutt hvis de brytes.

Det sier litt om hvilke koko-tilstander amerikansk politikk er i akkurat n, nr selv Koch-brdrene vurderer donere penger til Clinton

Fortsetter det republikanske partiet utviklingen de er inne i, s er jeg redd for at mitt eventuelle eksil hos Demokratene vil bli langvarig. Jeg tror ikke jeg blir den eneste.

 

(Bildene er hentet fra facebook-sidene til Hillary Clinton, Donald Trump og Ted Cruz)

Borgerlig side trenger KrF, KrF trenger borgerlig side!

Nr Hyre og KrF samarbeider husker Hyre at livet er mer enn penger, og KrF husker at livet ogs er penger.

Sitatet tilhrer, om ikke ordrett, Hyres gamle nestor Jan P. Syse, og det er verdt ta med seg noen lrdommer fra Syse i arbeidet med meisle ut det borgerlige prosjektet for fremtidens Norge.

I Aftenposten i dag tar avtroppende FpU-leder, Atle Simonsen, til orde for skrote KrF og g til valg p et samarbeid med Venstre i 2017. 

Som begrunnelse for nsket har han laget en smrbrdliste med saker han mener disse tre partiene kan f til uten KrF: store personskatteletter, liberalisering av skjenkepolitikken, fjerne sexkjpsloven, tillate eggdonasjon, innfre sndagspne butikker, legge om bistandspolitikken og oppheve spillmonopolet.

Til tross for at jeg gjerne skulle sett at hele smrbrdlisten til Atle ble gjennomfrt, mener jeg forslaget er uklokt. Det er flere rsaker til det. For det frste tror jeg Atle i utgangspunktet er litt overoptimistisk hva gjelder hvor enkelt det vil vre f med Venstre p alle disse sakene. Dernest, og mer viktig, tror jeg forslaget bommer p det borgerlige prosjektets essens.

Jeg synes forslaget er uklokt fordi det gjr borgerlig side smalere, men vi trenger ikke bare KrF fordi det sikrer borgerlig side flere stemmer p Stortinget og muligheten for danne flertall. Vi trenger KrF fordi de er en viktig del av det borgerlige prosjektet. N kvier riktignok KrF seg for bruke ordet borgerlig om seg selv (det burde de slutte med), men jeg drister meg likevel til sl fast at KrF har et grunnleggende borgerlig verdisyn.

KrF nsker et sterkt sivilsamfunn. De nsker mer valgfrihet i helsesektoren og i skolen. De er for mer konkurranse mellom offentlig og private aktrer i bde offentlig tjenesteproduksjon og utbygging av vei og infrastruktur. De ser verdien av et stort privat nringsliv for verdiskapingen i Norge. De anerkjenner familien som en viktig institusjon i samfunnet. De vektlegger at flere avgjrelser br kunne tas av oss selv, i de frivillige fellesskapene vi er den del, fremfor at staten skal ta dem for oss.

Samtidig er KrF et sentrumsparti. Det betyr at nr disse verdistandpunktene skal omdannes til konkret politikk, s er blfargen i KrF gjerne litt mindre tydelig enn den er i Hyre og Frp, men slik m det ndvendigvis ogs vre. Vi er forskjellige partier av en grunn.

Sist, men ikke minst, burde Atle og FpU, vre oppmerksomme p den politiske linjen i KrFU for tiden. For i det som, etter mitt syn, er den viktigste overordnede politiske saken fremover, generasjonsregnskapet, s str KrFU for en ansvarlig borgerlig linje, der de utfordrer moderpartiet til prioritere mer, ta tffere avgjrelser og vre mer forsiktig med offentlige utgifter. Den linjen burde vi vi bidra til at styrkes i KrF heller enn skyve den fra oss.

S betyr ikke dette at jeg kommer til slutte kjempe for liberale saker? Nei, s absolutt ikke. Jeg kommer fortsatt til jobbe for bde liberalisering av skjenkepolitikken, liberalisering av spillpolitikken, fjerning av sexkjpsloven og tillatelse av eggdonasjon. Ja, jeg kommer til legge mye politisk kapital i forske f gjennomslag for disse sakene, men det m gjres innenfor konteksten av et borgerlig samarbeid.

S vil det fra tid til annen vre ulike regjeringskonstellasjoner p borgerlig side. N har vi en regjering med Hyre og Frp som forhandler med KrF og Venstre i Stortinget. Tidligere har vi hatt en Hyre, Venstre og KrF-regjering som forhandler med Frp. 

Et samarbeid er gi og ta. KrF kan bli flinkere til dyrke seirene sine, fremfor hele tiden dyrke tapene. Det ville nok ogs bidratt til mer felles hurrastemning internt, og tydeliggjort at vi faktisk str for en annen retning for landet enn venstresiden.

Jeg mener borgerlig side blir, bde innholdsmessig og oppsutningsmessig, fattigere uten KrF. Det siste bde Atle og jeg burde nske oss er skyve vekk borgerlige KrF'ere og la Arbeiderpartiet og resten av KrF finne sammen i en slags moralistisk, statsfetisjistisk kristensosialisme.

For avslutte med nok en lrdom fra Jan P. Syse: Vi m henge sammen, eller bli hengt hver for oss.

 

(Bilde: http://www.siste.no/politikk/erna-solberg-far-skryt-av-krf-og-venstre/s/1-103-6336920)

Politikkutviklingens grense

Et lekket referat fra Arbeiderpartiets kommunikasjonsavdeling.

Tikk takk...

Klokka tikker p Torgeir Michaelsens kontor. Han er helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet og svrt demotivert etter ha blitt refusert av samtlige aviser denne formiddagen. 

Michaelsen har prvd hele dagen selge inn en sak der Ap raser mot for lite kraftfull prosess i utformingen av Bent Hies nye helsereform, men ingen aviser ser ut til forst hvilken avgjrende politisk forskjell prosessen i Hyre og Arbeiderpartiet utgjr.

Plutselig ringer telefonen. Det er Harald Jacobsen, rdgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som er p trden. Han er i motsetning til Michaelsen svrt fornyd etter ha brukt en hel arbeidsdag p twitter.

I dag har jeg fortalt 36 medlemmer i Unge Hyre at skattekutt er velferdskutt, forteller han stolt. 

Han er dessuten spesielt fornyd med denne tweeten: rets #aprilspk? Hyres likestillingspolitikk.

Tok du den eller?, sier Jacobsen stolt, fordi det er 1. april i dag ikke sant, men s er ikke likestillingspolitikken deres en aprilspk. Den tenker jeg de skal f problemer med svare p.

Joda, fint det Harald, grynter Michaelsen, som ikke er blitt noe mer motivert av samtalen med Jacobsen. Han har pnet avisene, og nok en gang viser en mling at Erna er folkets favoritt som statsminister.

Det skulle jo ikke vre snn her. P dette tidspunktet, under halvannet r til stortingsvalget, skulle Ap flyte p en Super-Jonas-blge, men ingenting hjelper. 

Vi blir avslrt, Harald, sier Michaelsen. Vi har ingen politikkutvikling. Hver dag fr jeg disse talepunktene fra kommunikasjonsavdelingen om at Hyres tiltak ikke er kraftfulle nok, at de gjr for mye for tidlig den ene dagen eller for lite for sent den andre, men hva er vrt alternativ? Vi har jo ingen plan, bare prosessuell kritikk og tkeprat. Dessuten klarer vi ikke engang regne riktig nr vi kritiserer Hyre for skattekutt. Vi ser ut som en gjeng tullinger.

Jacobsen blir med ett streng.

"N m du slutte vre s sur og negativ", svarer han. "Bare folket fr hre refleksjonssamtalen Gr det fremover med oss? mellom Jonas Gahr Stre og Per Fugelli p Arbeiderpartiets podcast, s vil vi nok se resultater p meningsmlingene."

Michaelsen sukker oppgitt og henter seg inn igjen.

Jeg vet at Jonas har sagt at vi skal begynne med politikk i 2017, men jeg skulle nske seminaret var over snart.

Jacobsen tenker, men med ett skvetter han til som om det gikk opp et lys for ham.

Vet du hva jeg tror du trenger?, sier han fornyd, og klapper Michaelsen p skulderen. Du trenger en liten prat med Wegard Harsvik. Han har sikkert noen poenger liggende om at Hyre egentlig har en ondskapsfull plan om skape strre arbeidsledighet, men at de gjemmer den bak ordet omstilling.

"Det er som de sier i Ringenes Herre vettu: Nr verden er p sitt aller mrkeste, s kommer soloppgangen."

   

(Resultatet av dette mtet kan du forvrig lese i Dagbladet i dag)



 

Pensjonistene kan ikke f i pose og sekk

Det vil bli vanskeligere og vanskeligere st imot pensjonspopulismen for hvert r som gr. Politikerne m vise ansvarlighet n, hvis ikke vil generasjonsregnskapet bli ytterligere forverret.

I dag gjorde jeg opptak til en debatt i morgendagens sending av Ukeslutt med generalsekretr i Pensjonistforbundet, Harald Norman. 

Pensjonistforbundet mener det er sterkt urettferdig at pensjonistene fr en negativ kjpekraftsutvikling i r, p grunn av et lavt lnnsoppgjr. Det er jeg uenig i, og mener Pensjonistforbundet viser liten generasjonssolidaritet med sine utspill.

Iflge pensjonsforliket skal pensjoner justeres med lnnsutviklingen ellers i samfunnet, men minus 0,75 prosent.

Det betyr at i r med svrt gode lnnsoppgjr, s vil pensjonistene ogs sikres et solid tillegg. Men det innebrer ogs at i r med veldig moderate oppgjr eller nulloppgjr, s vil pensjonistene komme negativt ut.

I r betyr det at en som har en pensjon p 220.000 kroner fr 1400 kr. mindre rutte med i ret.

Jeg har forstelse for at dette kan fles urimelig hvis man kun ser p dette ret isolert, men slik fungerer ikke systemet. Pensjonsforliket har et langsiktig perspektiv, og hvis vi ser dette over en tirsperiode s har pensjonistene lite  klage over.

I de fleste rene har lnnsveksten ligget over 4 prosent, og i topprene 2007 og 2008 endte lnnsveksten p henholdsvis 5,4 og 6,3 prosent. Vi hrte ingen klage over at pensjonistene fikk urimelig mye disse rene.

N er vi i den situasjonen at differansen mellom prisveksten og lnnsveksten er mindre enn 0,75 prosentpoeng, og da kommer pensjonistene negativt ut, men det gir liten mening vurdere dette isolert, uten ogs se p rene fr.

Skulle man sett p en mer rettferdig ordning, s mener jeg slik Jan Arild Snoen ogs har skrevet om p Minerva tidligere, at det ville vrt mer naturlig justere pensjon for prisvekst, men ikke lnnsvekst. Prinsipielt gir dette mer mening. Pensjonen din vil i s fall baseres p inntekten du har opparbeidet deg i de rene du bidro til verdiskapingen, og deretter justeres for prisvekst etter du har trdt ut av arbeidslivet. 

Dersom man justerte pensjonen slik ville pensjonistene kommet bedre ut i r, og sluppet negativ kjpekraftsutvikling, men de ville ogs mistet de store oppturene i r med svrt gode oppgjr. Det ville gitt en mer stabil og rettferdig ordning. Pensjonistforbundet kan imidlertid ikke forvente at de bde skal f ta gevinsten i r med gode oppgjr og samtidig skjermes for tap i r med lave oppgjr.

Det er ogs vanskelig argumentere for at det er pensjonister som trenger mer penger aller mest i dagens samfunn. Jeg unner selvsagt alle pensjonister en god alderdom, men nr vi allerede vet at pensjonistene utgjr den soleklart rikeste gruppen i samfunnet s blir dette feil prioritering. De har minst gjeld, mest formue og nedbetalt bolig. En gjennomsnittlig alderspensjonist har mer enn 700.000 kr i banken, og det er uten at bolig er regnet med.

Det betyr ikke at det ikke finnes fattige pensjonister. Det gjr det, men de er f og er i all hovedsak enslige minstepensjonister. Derfor er det helt uforstelig at regjeringen i fjor, heiet frem av Pensjonistforbundet, valgte gi 2,7 milliarder mer i ret til gifte og samboende pensjonister. Snakk om mer til de som har mest fra fr. Skulle man gitt mer til pensjonistene burde man prioritert enslige minstepensjonister.

Og n krever alts Pensjonistforbundet at regjeringen dekker inn ytterligere 2,5 milliarder kroner i ret. I en tid der norsk konomi blir langt strammere synes jeg rett og slett det er litt freidig kreve 5 milliarder ekstra til egen inntektsgruppe, mens andre skal f sin situasjon tilnrmet uendret. 

Dernest, hvis man skal se til de som i all hovedsak er mest fattige i Norge, og som hadde trengte mer mlrettet politikk, s er det ikke pensjonister i det hele tatt, men lavtlnnede eneforsrgere med flere barn.

Jeg er bekymret for generasjonsregnskapet, all den tid pensjonistene blir flere og flere, og dermed ogs en stadig viktigere velgergruppe. Dette vil gjre det stadig vanskeligere for politikerne st imot presset p gi pensjonistene stadig mer, og dermed ke et allerede skjevt generasjonsregnskap.

Jeg hper regjeringens nei til gjre endringer i pensjonsreformen n markerer en varig slutt p pensjonspopulismen. Det er andre grupper som har langt strre behov og som vi burde prioritere. 

 

(Bilde: Daily Mail)

Fra tortur til techno

I skrivende stund har nummer 68 av 68 nordmenn som de siste dagene har forskt komme seg inn i Vest-Sahara blitt anholdt av marokkansk politi, og deportert ut av omrdet. Denne reportasjen er skrevet fra et hotellrom i Agadir, etter at jeg ble hentet av tte politimenn i sivil p hotellrommet mitt i El Aaiun, mandag 18. januar, der jeg hadde vrt siden kvelden fr og deportert.

En bred ansamling av norske ungdomspartier og sivilsamfunnsorganisasjoner har de siste dagene forskt reise inn til det marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. Hensikten har vrt gi inspirasjon til saharawienes fredelige kamp for selvbestemmelse og samtidig vise marokkanske myndigheter at det finnes en masssiv internasjonal sivilsamfunnssttte for saharawienes sak.

I tur og orden har alle som forskte komme seg inn i omrdet blitt anholdt og deportert. Undertegnende var selv en av f som klarte komme seg inn i omrdet, via buss fra Dakhla, en by p en halvy helt sr i Vest-Sahara, med fantastiske omrder for kitesurfing. Tanken var reise inn med et turistalibi og dermed gjre reisen videre til El Aaiun lettere.

Turistalibiet rk imidlertid da jeg beskte familien til Mohamed El Banbari, en saharawisk journalist, som nettopp har blitt dmt til seks r i fengsel. Jeg antar at det er treig kommunikasjon mellom politistasjonene som gjorde at jeg kom meg til El Aaiun uten problemer. Innen frokosten neste morgen hadde informasjon om besket mitt ndd politiet i El Aaiun. Samtidig ble huset til familien jeg skulle beske omringet av politibiler.

Hendelsene de siste dagene viser hvor livredde Marokko er for at det skal komme ut informasjon om situasjonen i Vest-Sahara og hvordan de behandler menneskerettighetsaktivister. FN-styrken Minurso, i Vest-Sahara, er det eneste FN-oppdraget i verden som ikke har mandat til rapportere om menneskerettighetsbrudd.

Derfor er verden helt avhengig av at aktivister i Vest-Sahara kommer ut med sin informasjon p andre mter og at verden fr vite hva som skjer. I den anledning har jeg ferdigstilt en reisereportasje fra de okkuperte omrdene, som ble gjennomfrt i desember 2012. Reportasjen tar for seg en ukes reise fra Marrakech og inn til byene El Aaiun og Smara. Den inneholder ogs ganske unike bilder fra de okkuperte omrdene, tatt av fotograf Atle Richter Schie som var med p reisen.

Forhpentligvis kan den gi et lite innblikk inn i politistaten som rder i det okkuperte Vest-Sahara, hverdagen til menneskene som bor der og belyse overgrepene som begs mot saharawier hver eneste dag.

Fra tortur til techno

En reiseskildring fra det okkuperte Vest-Sahara

Det er en 16 timers busstur som skiller den moderne marokkanske turistbyen Marrakech og El Aaiun - den strste byen i det marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. De 16 timene utgjr ogs avstanden mellom to forskjellige verdener.


(Bilde: Sentrum av Marrakech)

Kulturforskjellen er ptakelig allerede i det vi setter oss p bussen. Marrakech er en multietnisk smeltedigel, en av Marokkos viktigste turistbyer og en av de travleste stedene p kontinentet. Det florerer av kulturtilbud, og det er et yrende folkeliv rundt byens markeder der det selges alt fra tepper og lamper til batteridrevne jernbanesett med en plastfigur av George W. Bush som jager en figur av Osama bin Laden.


(Bilde: Gatemarked i Marrakech)

I det yeblikket vi setter oss p El Aaiun-ekspressen er den multietniske smeltedigelen derimot over. Antakelig gikk det ut et varselsignal til marokkansk politi, i det yeblikket tre hvite nordmenn kjpte seg en bussbillett til Vest-Sahara. P vei inn i det okkuperte omrdet m vi igjennom i hvert fall seks eller syv politikontroller. Vi stopper etterhvert telle for etter en stund blir det en rutinemessig velse.


(Bilde: Treklver p tur: Marte Skogsrud, Kristian Tonning Riise og Atle Richter Schie. Sistnevnte som oftest bak kameraet)

Kontrollene synes heller ikke ha annet forml enn gjre innreisen s plagsom som mulig. Hver gang bussen stopper hopper den sivilkledde mannen i seteraden bak oss ut bakdren og slr av en prat med politiet. Etter ha sveipet gjennom bussen stopper politimennene tilfeldigvis ved setene der vi sitter, og ber oss pent om bli med ut.

Deretter m hele bussen vente tlmodig, mens vi blir bedt om svare p sprsml om hvem vi er, hva vi jobber med, hvem vi skal beske, hva formlet med reisen er, osv. S stirrer politimennene tafatt p passene vre i 10 minutter, fr vi fr lov til g om bord igjen og kjre videre. Etter noen mil blir bussen stoppet igjen og hele prosedyren gjentas p nytt.

Det hele virker egentlig som en litt teit teaterlek, der vi gjr vrt beste for oppfre oss som dumme turister i informantenes psyn, fr vi smiler like uskyldig ved hver politikontroll og sier vi kun skal beske venner. Politifolkene er antakelig fullt klar over at vi sannsynligvis har et mer politisk rend, men det er best ikke gi dem et pskudd for hive oss ut fr vi har ndd endestasjonen. Ikke minst fordi det ville vrt ganske kjipt kjre 12-13 timer for s mtte snu og kjre tilbake.Inne i bussen er det ingen som lar seg affektere av det som skjer. Stemningen er den samme lavmlte hele veien.


(Bilde: Fra vinduet i bussen, p vei til El Aaiun)

For en som er vant med europeiske bilveier og belysning over alt er det dessuten noe fascinerende med den afrikanske stillheten. Mrket som senker seg over de langstrakte slettene. Det purpurrde lyset som titter frem bak fjellene langt borte. De mrke skyene som danner et spkelsesaktig skue, fr det hele gr i ett med nattehimmelen.

Den ganske ordinre bensinstasjonen med bl neonbelysning, et av f stoppesteder p turen ? foruten politikontrollene da ? ser ut som noe man kunne tatt rett ut av en episode av Twin Peaks, her midt ute i rkenen med den svarte natta som omriss. For nr det blir mrkt her, s blir det virkelig mrkt.


(Bilde: En helt vanlig bensinstasjontre-fire timer unna El Aaiun)

Slik har det vrt i mange timer. Innen klokken var blitt syv, hadde natten for lengst senket seg inne i turbussen. Utenfor vinduene har et mylder av stjerner kommet til syne i de beksvarte omgivelsene. Den eneste lyden det er mulig oppdage er duringen fra motoren, den svake knitringen fra jakkeermer som forsiktig beveger seg i stolene og et og annet nys eller kremt. For ikke glemme den konstante mobiltastetrykkingen og de lavlydte telefonsamtalene, fra de sivilkledde informantene i stolen bak oss da, som har fulgt oss p rundgang siden vi satte oss p bussen for mange timer siden.

Straks vi er framme i El Aaiun fortsetter overvkningen nrmest dgnkontinuerlig. Ikke er den spesielt subtil heller. Den er snarere s penbar at den blir direkte komisk. Enten det er en moped som konstant flger fem meter bak den gamle land roveren vi sitter inne i, bilen som om i en klisje av en spionfilm alltid forsker parkere i skyggen hver gang vi stopper, eller mannen med den samme halvveis nedtrukne hettegenseren som flger rundt gatehjrnet hvor enn vi gr.

(Bilde: En gate i El Aaiun, frabagasjerommet p Land Roveren som det ble tilbragt mange timer i)

Man kan ikke annet enn le av det, men for menneskene vi besker er det ikke komikk. Det er blodig alvor. Selv risikerer vi aldri stort mer enn bli plassert i en bil og kjrt ut av det okkuperte omrdet, eller i verste fall mtte holde ut noen langdryge timer i avhr hos marokkansk politi. Familiene vi bor hos og menneskene vi besker risikerer derimot f huset sitt rasert, bli banket opp eller satt i fengsel under kummerlige kr, uten ha gjort noe annet galt enn mte oss. Det er imidlertid en risiko de er mer enn villige til ta.

Det er i hele tatt en overveldende respons fra alle saharawier vi mter. Bare det g rundt i boligstrkene gir deg nrmest en flelse av vre rockestjerne. Overalt mter vi heiarop, sang og applaus fra gatene. Barn og ungdommer viser det forbudte V-tegnet straks de ser oss.


(Bilde: En jentegjeng som sitter utenfor skolen i El Aaiun gjemmer ansiktet og viser det forbudte V-tegnet i det vi spaserer forbi)

(Bilde: En helt tilfeldig gate i et nabolag i El Aaiun)

Hele tiden flger det imidlertid en informant bak. Vi er derfor forsiktige med respondere p mottakelsen, ikke frst og fremst fordi vi ikke vil bli kastet ut, men mest av alt fordi vi ikke vil utsette noen for fare. Vi har hrt historier om barn helt nede i 12-rs alderen som har blitt banket opp av politiet. Vi trenger imidlertid ikke gjre noe annet enn smile tilbake. Vi er tre vestlige ungdommer som spaserer rundt i okkuperte Vest-Sahara. Alle skjnner at vi er p deres side.

For en som har vokst opp i et fritt, fredelig, selvstendig land er det vanskelig sette seg inn i mentaliteten bortimot alle de saharawiske aktivistene vi mter har. Alle vi snakker med, kvinner som menn, har opplevd bli brutalt sltt av politiet, eller de har en snn, datter eller bror som har blitt det. Mange har opplevd bli fengslet og torturert. Felles for nesten alle er at de snakker om det p samme likegyldige mte. Det er en del av hverdagen.

Mine besteforeldre og oldeforeldre som opplevde et okkupert Norge kunne kanskje relatert til noen av de samme flelsene. For jeg kjenner igjen flere av svarene til saharawiene her, som nr jeg snakker med min besteforeldregenerasjon om krigsrene. Ingen vil vedkjenne seg vre spesielt modige. Selvflgelig er vi redde, sier en av dem, men vi er ikke modige. Vi er fdt saharawier og gjr bare vr plikt. Bare dden kan stoppe oss fra protestere, sier en annen.


(Bilde: En gruppe mennesker har samlet seg utenfor hjemmet til en ung mann som nettopp har blitt banket opp av politiet)


(Bilde: Mannen er synlig hoven i ansiktet etter gjentatte slag.)

Det gjr inntrykk sitte inne i stuen hos familiefaren og aktivisten Ahmed Nasiri i hjemmet hans i Smara, en mindre by noen timer unna El Aaiun, og hre han fortelle om hvordan han har blitt brutalt banket opp, sittet fengslet under de mest grusomme forhold og blitt utsatt for systematisk tortur i lange perioder om gangen. Hele historien fortelles, mens kone, dtre, snner og andre venner av familien sitter rundt. Nasiri har vrt inn og ut av fengsel siden 1992, da saharawiene forberedte seg p folkeavstemningen de ble lovet samme r, men som Marokko har trenert siden.


(Bilde: Ahmed Nasiri)


(Bilde: Gossip girls, El Aaiun)

Kroppen hans er synlig sliten etter mange harde pkjenninger. Han forteller om grusomme forhold for saharawiske menneskerettighetsaktivister i marokkanske fengsler. De blir bundet p hender og ftter og m sitte musestille i et mrkt rom, uten tillatelse til snakke med noen flere dgn i strekk. Noen ganger blir de sltt for vekkes, andre ganger blir de sltt for nektes svn.

Han forteller om fanger som ble syke og fikk diar p grunn av maten de ble gitt, men ble nektet s mye som en dusj. De fikk ingen medisinsk behandling eller tilgang p medisiner. For bli eksponert for sol, ble de tatt med til et sted med hendene bundet og bind for ynene. De ble omtalt ved nummer og ikke ved navn, og tvunget til etterape dyr. Han forteller om fengselsceller s stappfulle at folk l som sild i tnne. Slik kunne det foreg i uker, mneder eller til og med r i strekk.


(Bilde: En venn av familien Nasiri og hans to dtre. Hvilket samfunn vil hans dtre vokse opp i?)

P et tidspunkt oppstr det nesten en slags absurd galgenhumor i stuen. Mennene i rommet tar turer om fortelle ulike opplevelser, og den ene sier p et tidspunkt til meg: vi kommer til havne i fengsel igjen. Nr jeg med en litt forskrekket mine etter ha hrt p alle disse historiene, ikke helt vet hvordan jeg skal reagere p dette budskapet fremfrt med en slik skrsikkerhet i stemmen, bryter flere av dem ut i latter. Som om noe annet ventet dem liksom.

Andre aktivister vi mter forteller om bli banket bevisstlse, om elektrosjokk p genitaliene eller gjentatte stokkeslag mot fotslene. Mest inntrykk gjr det likevel snakke med Nasiris yngste snn. En herlig energisk, men litt sjenert gutt p 11 r. Han gr i sjette klasse p dette tidspunktet, og har vrt inne i rommet mens flere av historiene har blitt fortalt. Nr jeg spr han hva han vil bli nr han blir stor er svaret kontant: Jeg vil bli som faren min.

Den 16 timer lange bussturen tilbake til Marrakech igjen gir god tid til fordye inntrykkene. Stillheten i bussen p veien tilbake har med ett ftt en litt annen resonans.

Tilbake i Marrakech er det bare spasere ut av bussen og vips er man tilbake i mylderet av rop fra markedene, tut fra bilhorn og latteren fra fornyde turister, de fleste av dem helt uvitende om hvilken virkelighet befolkningen i dette glemte omrdet noen timer unna er tvunget til leve under.

Vi har n natt igjen i Marrakech fr vi setter oss p flyet tilbake til Oslo, og stikker innom nattklubben Pacha, som hevder vre Afrikas strste nattklubb.



(Bilde: Det er langt fra rytmene p nattklubben i Marrakech og til hverdagen i El Aaiun)

Mens vi str der og neonlysene blinker, 50.000 watt pumpes ut av hyttalerne og jenter i fargerike kostymer danser p plater mange meter over folkemengden, kunne ikke motsetningene vrt strre. Noen burde egentlig henge opp et skilt p nattbussen fra El Aaiun til Marrakech. Med store bokstaver skulle det sttt: "Fra tortur til techno".

Dette er konflikten:

I 1973 startet den saharawiske frigjringsbevegelsen Polisaro vpnet motstand mot den spanske kolonimakten. Fra fr av hadde FN krevd avkolonisering av omrdet og at Spania startet en prosess med folketelling frem mot en folkeavstemning om landets uavhengighet.

Da den spanske kolonimakten trakk seg ut av Vest-Sahara i 1975, gjorde bde Mauritania og Marokko krav p omrdet. Mauritania rykket inn fra sr og Marokko fra nord. Den internasjonale domstolen i Haag aviste imidlertid begge landenes krav p Vest-Sahara, og erklrte at det saharawiske folk har rett til selvbestemmelse. Marokko responderte med mobilisere 350.000 sivile marokkanere som, eskortert av 20.000 marokkanske militre styrker, bosatte seg i Vest-Sahara og gjorde saharawiene til en minoritet i sitt eget land. I dag bor brorparten av saharawiene i flyktningleirer i Algerie.

Mauritania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1979. Marokko gjorde i stedet krav p ogs dette omrdet, og utvidet okkupasjonen. Krigen mellom Polisario og Marokko fortsatte frem til en vpenhvileavtale ble undertegnet i 1991. Avtalen innebar blant annet at det skulle gjennomfres en folkeavstemning om omrdets selvstendighet innen 1992. Den har aldri funnet sted, og marokkanske myndigheter har i dag et jerngrep om omrdet. De kontrollerer alle store byer og naturressurser, og to tredjedeler av landet er omringet av en 2700 km lang mur.

Teksten er skrevet av Kristian Tonning Riise. Copyright p alle bilder tilhrer Atle Richter Schie. Saken tar for seg et lite utdrag fra mange historier i lpet av en ukes tur til El Aaiun og Smara, samt beskrivelser av reisen inn og ut av omrdet. Skulle noen vre interessert i bruke tekst eller bilder herfra, eller vre interessert i annet forelpig upublisert materiale fra de okkuperte omrdene, kan jeg ns p: kristian@ungehoyre.no

Stres to tunger

Det m vre frustrerende vre AUF nr deres gjennomslag p Aps landsmtet kan reverseres av partilederen etter innfallsmetoden p Politisk kvarter.

Ap-leder Jonas Gahr Stre har gtt hyt p banen de siste ukene, og ved flere anledninger beskyldt regjeringen for tale med "to tunger. Dekningen for denne pstanden synes vre det faktum at statsminister Erna Solberg og integreringsminister Sylvi Listhaug er to forskjellige mennesker fra to forskjellige partier. Stre har nemlig oppdaget den "sjokkerende" nyheten at statsministeren fra Hyre og integreringsministeren fra FrP bruker litt ulik retorikk i flyktningdebatten.

Det burde ikke overraske noen. Det som derimot burde vre ganske overraskende er at lederen for landets strste opposisjonsparti ikke finner noe annet kritisere regjeringen for enn de retoriske forskjellene mellom statsrdene internt i regjeringen. Det m enten bety at regjeringens politikk er s perfekt at det ikke er mulig vre mot den, men s upklagelig tror nok heller ikke jeg at regjeringen er (sorry, Sigbjrn).

Det jeg derimot ser p som en mer plausibel forklaring er at Ap, i mte med stemningsskiftet i befolkningen etter flyktningstrmmen, har ftt enda mer berringsangst i denne debatten enn de hadde i vr.

Debatten mellom Jonas Gahr Stre og Erna Solberg p politisk kvarter i forrige uke var en svrt god illustrasjon p det. Der ble han bedt av programlederen om gjre rede for hvilke deler av Sylvi Listhaugs forslag til innstramminger han er imot.Han klarte ikke nevne et eneste ett. I stedet dreide Stre selv debatten over til handle om alle delene av forslagene han er enig i.

Jeg m si at jeg helt oppriktig synes det er svrt interessant vre vitne tilsnuoperasjonene Ap har tatt i innvandrings- og integreringspolitikken siden landsmte i april i fjor, og ikke minst - for ta det Stre er mest opptatt av - retorikken. For det er ikke lenge siden vi hrte en helt andre toner fra Ap.

I april skrev alle avisene om hvordan Apmyker opp asylpolitikken sin, uten at Stre hadde noe behov for avvise det den gangen.


Mye spalteplass ble ogs viet til den symbolske betydningen i at ordet streng var strket til fordel for human i en uttalelse om asyl- og innvandringspolitikk fra landsmtet.

Ap skulle ikke lenger fre en streng, men rettferdig asylpolitikk, men en human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk. "Det skal man forst som en oppmyking", sa ikke minst innvandringspolitisk talsperson Eirik Sivertsen til NTB (se bildet).

Denne nyorienteringen fra Ap var opportunt p det tidspunktet. Flyktningstrmmen hadde ikke sltt ordentlig til enda. For et litt famlende Ap som slet med finne en politisk profil og substansielle konfliktlinjer mot regjeringen, s var det nok ogs mange som gledet seg over at Ap dreide mot en oppmykning av asylpolitikken. Det kunne skape flere dueller mot Aps nskemotstander: FrP.

Stre trives tilsynelatende mye bedre i dueller mot Siv Jensen enn mot Erna. Det er kanskje ikke s rart.Hele det politiske virkelighetsbildet til store deler av Ap dreier seg ofte om vre mot FrP, gjerne uten stort annen begrunnelse enn at de er FrP. Mot en moderat, saksorientert og lite agitatorisk Erna sliter ofte Stre med sl igjennom.Derfor er ofte hovedkritikken til Ap i debatter med Hyre, ikke Hyres politikk, men det faktum at vi sitter i regjering med FrP.

Det som kunne fremst som et opportunt og taktisk lurt trekk i april, har imidlertid blitt en hemsko for Ap etter at flyktningstrmmen slo til. Det ble penbart for alle at innstramminger var ndvendig for at ikke hele mottakssystemet vrt skulle kollapse fullstendig. Innen november var plutselig alle ideer fra april om oppmykning visket vekk.Stre reiste til Storskog for virke ansvarlig og Helga Pedersen som kort tid fr ville kaste regjeringen fordi vi sendte ut for mange til Afghanistan etterlyste plutselig shuttlefly med afghanere fra Kirkenes til Kabul.

Plutselig ble det viktigst for Ap gallopere bort fra alle tidligere uttalelser, samt underforklare det faktum at det var Ap som virkelig satte fyr p debatten om ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger. Det er selvflgelig ingen som tror, slik Stre forsksvis ironiserte p politisk kvarter onsdag, at endringer i Aps politikk sender "sjokkblger gjennom midtsten". Det er derimot grunn til kritisere om det var positivt utnytte det flertallet som Ap og venstresiden hadde sammen med sentrumspartiene, til sende et signalet om at det n er flertall for oppmykninger i Norge. At det bidro negativt, og ikke positivt, kan det vre liten tvil om.

N vil Ap vre strengest i klassen igjen, og senest sist onsdag kunne vialts hre en Ap-leder som ikke klarte definere en eneste uenighet mellom ham og Frp, annet enn i retorikken da.Nyorienteringen som AUF, og flere andre fylkeslag, tok til orde for p landsmte var med ett visket ut.

"Jeg tror faktisk at de ordene politikere bruker, og de ansvarlige politikere bruker, teller", sa Stre p politisk kvarter. Det er jeg enig med ham i, men til vre s opptatt av andre politikeres ord og retorikk, har han et svrt tilfeldig forhold til hvilke ord hans eget parti bruker om politikken sin.

DaSolberg parerte med svare at Ap selv hadde talt med to tunger i asylpolitikken, som skulle vre streng den ene dagen og ikke streng den neste, avviste Stre dette fullstendig. Ingen ord var byttet ut, ppekte han.

Det som partiets innvandringspolitiske talsperson kalte en oppmykning av politikken vr for tte mneder siden, var alts kun et nske om lfte frem ordet human, iflge Stre. Det skulle ikke herske noen tvil om at Aps politikk stadig var like streng, selv om ordet streng ikke er nevnt en eneste gang i uttalelsen fra forrige landsmte.

Jeg synes egentlig litt synd p AUF, som hadde oppmykning av asylpolitikken som sin store seier p landsmtet i fjor. Det m jo vre forferdelig frustrerende forske pvirke politikken til et parti, som snur kappen etter vinden straks stemningsskifte i befolkningen blir litt annerledes, og annullerer gjennomslagene dine.

Det skal sies at jeg ogs, ikke s rent sjeldent heller, blir frustrert over mitt eget parti. Det ligger vel ogs litt i rollen som ungdomspartileder.

Jeg er imidlertid stolt av vre medlem av et parti, der jeg slipper lure p hvilken del av partiets politikk eller profil partilederen kommer til snu om p i morgen. Noen ganger m man skrote en sak fordi man ikke fr flertall. Det er en del av de politiske realitetene alle m forholde seg til, men det er ikke det samme som snu tvert om p den politiske tilnrmingen din til et saksomrde over natta, fordi du merker at folket vil ha noe litt annet i dag enn de ville i gr.

Et ansvarlig partis politikk br kunne st seg gjennom stemningsskifter i befolkningen og politiske realitetsendringer. Det sier noe om et parti, nr det m gjre 180 graders snuoperasjoner. Slikt kan et populistisk flyparti gjre. Slikt kan ikke et ansvarlig statsbrende parti gjre.

Det er interessant bemerke seg forskjellen p Hyre og Arbeiderpartiet i flyktningpolitikken siden vren 2015. Hyres budskap er det samme i dag som det var for ett r siden. Vi var fra frste stund skeptisk til slenge oss p kapplpet om ville ta imot flest, men har hele tiden ppekt at antallet vi tar imot m balanseres mot evnen til drive god integrering. Det er et politisk utgangspunkt som har vrt godt rustet til mte de utfordringene vi har sttt overfor.

Hva Ap mener om denne saken er imidlertid omtrent like klart som dette bildet:

Monopol for enhver pris?

Innlegget er skrevet sammen med Atle Simonsen; leder i Fpu, og Tord Hustveit; leder i Unge Venstre, og er p trykk i dagens Klassekampen i kortversjon under tittelen: "Fnyttes kamp".

Det er forstelig at idretten er skeptiske til endre p en modell som historisk sett har tjent dem godt, men den dogmatiske motstanden mot en gang vurdere om nye tider krever nye lsninger er vanskelig forst.

For litt over en uke siden tok vi til orde for avvikle spillmonopolet i Klassekampen. Den nesten 70 r gamle modellen som gir Norsk Tipping enerett p tilby pengespill i Norge har vrt en suksess i mange r, og sikret norsk kultur, idrett og frivillighet viktige inntekter. Det er imidlertid ikke gitt at en modell som ble laget da nrbutikken eller klubblokalet utgjorde s si hele spilltilbudet, er den modellen vi er best tjent med i dag.

For idrettsstyrets Sondre Sande Gullord og Guri Ramtoft, og president Hvard Lauvlien i Norges Studentidrettsforbund synes dette derimot vre skrevet i stein. I et svar til oss i Klassekampen 28. oktober levner de liten tvil om at enerettsmodellen er den perfekte mten organisere spillpolitikken p for tilsynelatende all fremtid. Ja, det er nrmest uetterrettelig s mye som vurdere en annen modell.

I vr tekst fremhevet vi Danmark som et godt eksempel p en vellykket lisensordning. Gullord, Ramtoft og Lauvlien viser til at det har vrt en nedgang i spillinntekter i Danmark i r, og at regjeringen av den grunn har vedtatt en ekstrasttte p 50 millioner kroner for dekke tapet. Det er fors vidt riktig, men de glemmer en ganske vesentlig detalj. Denne nedgangen kommer fra det markedet som fortsatt er underlagt monopol.

Den skjer i all hovedsak fordi det er stadig frre som spiller lotto. Ungdom synes ikke lottospill er like spennende lenger og trekkes heller mot mer moderne spill p det lisensierte markedet, som f.eks. sportsspill, casino og poker. Denne utviklingen s man ogs fr Danmark liberaliserte deler av det danske spillmarkedet i 2012 og innfrte et lisenssystem. Idrettens Analyseinstitutt i Danmark skrev allerede i februar 2010 at de forventet en naturlig nedgang i lottospill p grunn av endrede forbruksmnstre, manglende produktutvikling og et stadig eldre lottopublikum.

For idretten blir dette ekstra krevende, ettersom de har mottatt remerkede midler fra Lotto i Danmark. Samtidig er det alts ikke lisensordningen som truer idrettens inntekter, men det faktum at lottospill ikke appellerer like mye til ungdom som andre spill. Uten en lisensordning ville pengene som monopol-markedet mister, antakelig forsvunnet helt ut av det danske markedet. N kanaliseres de heller inn i selskaper som betaler skatter og avgifter til staten.

Kronikkforfatterne synes ha en svrt naiv tro p myndighetenes mulighet til begrense spill p nettet. "Selvsagt kan myndighetene begrense spill p nettet!", skriver de helt uten anfre et eneste argument for hvordan det skulle vre mulig.

Vi har allerede gjort det forbudt for norske banker og betalingsinstitusjoner formidle betaling fra Norge til pengespill registrert i utlandet, uten at det har hatt noen tilsynelatende effekt. Det er svrt enkelt omg dette ved opprette en internettkonto i en utenlandsk bank og overfre penger til den. Hva ser kronikkforfatterne for seg? At norske myndigheter skulle sensurere alle utenlandske spillselskapers nettsider?

Heller enn drmme om en fnyttes krig mot internett, burde bde idretten og politikerne erkjenne at internett er kommet for bli, og sprre seg: hvordan kan vi tilpasse oss en global digital tidsalder og sikre kultur, idrett og frivillighet minst like gode vilkr som i dag? Eller gjerne: hvordan kan vi spille p lag med utviklingen og sikre enda bedre inntekter enn i dag?

Det andre hovedargumentet til kronikkforfatterne synes vre at det kun er enerettsmodellen som kan sikre ansvarlige spill og forebygge spillavhengighet. Heller ikke det argumentet er basert p noe mer enn antakelser. Vrt poeng om at Norsk Tipping har klart beholde store markedsandeler ved selv drive rimelig aggressiv markedsfring p nett, viftes ogs bort med den begrunnelsen at utenlandske selskaper garantert vil vre mye verre.

Det er ogs et argument det er vanskelig forst. Det er jo nettopp gjennom en lisensordning at vi kunne stilt krav til mer ansvarlige spill og tiltak mot spillavhengighet. I dag har vi ingen kontroll over dette.

Nr det er sagt er det helle ikke slik at utenlandske spillselskaper ikke jobber med tiltak mot spillavhengighet de ogs. Det gjr de selvsagt. Selv om vi er glad i tro at vi er i front p alt her oppe i nord, s er det nok litt selvsentrert tro at ansvarlig spilling er noe vi kun bryr oss om i Norge. Spillaktrene mter selvsagt press fra andre hold ogs, og de som vil bli oppfattet som serise er ndt for adressere problemene med spillavhengighet. Bettson har for eksempel tidligere blitt kret til verdens mest sosialt ansvarlige spillselskap av bransjemagasinet eGaming Review. Jeg vet ikke om Norsk Tipping var med i vurderingen her, men det er alts ikke gitt p forhnd at Norsk tipping ndvendigvis er den mest ansvarlige spillaktren p alle arenaer.

Vi etterlyser en strre velvilje til vurdere om andre modeller enn enerettsmodellen kan ha noe for seg. Akkurat n fremstr tippemonopolets mest innbitte forsvarere litt snn som Kodak. Kodak var som kjent verdens mektigste fotoselskap. Hele 90 prosent av alle filmruller i USA var p et tidspunkt et Kodak-produkt. De valgte imidlertid la vre satse p digital teknologi, for ikke true inntektene som l i filmruller. Historien kjenner vi. I 2012 gikk Kodak konkurs.

Hele asylkostnaden kan betales med kutt i sykelnn

I dag la regjeringen frem et tilleggsbudsjett for hvordan de skal hndtere asylstrmmen. Etter den siste oppjusteringen, regner regjeringen n med at det vil komme 66.000 asylskere i r og neste r. Kostnaden for dette er ansltt til vre 85 milliarder over seks r. Hele denne kostnaden kunne vi betalt med et moderat kutt i sykelnn.

Her er det superenkle regnestykket:

  • Norge bruker rlig ca 40 milliarder p sykelnn.
  • Et kutt i sykelnnen p 20 prosent ville dermed spart staten for ca 8 milliarder rlig i rent kutt. Over 6 r blir det 48 milliarder.
  • Forskning fra Sverige har ogs vist at sykefravret ville blitt redusert med ca 20 prosent dersom sykelnnen ble redusert til 80 prosent.
  • Legger vi til grunn rlige sykelnnsutgifter p 32 milliarder, alts det sykelnnen ville ligget p rlig med dagens sykefravr minus 20 prosent, s ville vi spart ytterligere 6,4 milliarder rlig p at ogs sykefravret reduseres med 20 prosent.Det tilsvarer 38,4 milliarder over 6 r.
  • 48 milliarder + 38,4 milliarder = 86,4 milliarder.
  • Regjeringen legger til grunn at 66.000 asylskere vil koste 85 milliarder over 6 r.

Det staten sparer p at du fr litt mindre i lnn nr du er borte fra jobb, tilsvarer alts mer enn hele kostnaden ved 66.000 asylskere.

Betyr det at dette er nok alene?

Nei, selvsagt ikke. Det er all grunn til tro at det vil komme flere enn dette i mange r fremover, og kutt i sykelnnen er selvsagt ikke i nrheten av nok til ta hele denne kostnaden alene.

Erling Holmy i Statistisk Sentralbyr (SSB) har regnet ut at flyktningsstrmmen denne stortingsperioden, hvis den fortsetter i samme tempo, vil ha en langtidskostnad p 750 milliarder. Det kommer p toppen av de langsiktige utfordringene vi har med finansiere en velferdsstat som ikke er brekraftig.

Poenget er imidlertid at den debatten vi har hatt over lang tid i Norge, der alt kun har handlet om fordele et evig kende overskudd p nye velferdstiltak er over. De neste rene vil vi ogs mtte debattere hvem som har de mest fornuftige kuttforslagene. I en slik debatt er det slettes ikke sikkert at kutt i sykelnn er et like upopulrt tiltak som det har vrt. En sykelnn p 80 prosent ville fortsatt vrt en av de mest sjenerse, om ikke den mest generse sykelnnsordningen i verden.

Nr alternativet er nye kutt i andre velferdsordninger tror jeg mange vil synes det er et bde rettferdig og fornuftig kutt at man fr litt mindre betalt ved vre hjemme fra jobb enn ved vre p jobb.

Sosialistisk Forbudsparti

SU-leder Nicholas Wilkinson mener venstresiden har sviktet sitt historiske ansvar: gi frihet til vanlige folk. Det er helt riktig, men SV er stadig en av forbudshysteriets verstinger.

Det har falt mange sosialister tungt for brystet at hyresiden over flere tir har kapret eierskapet til frihetsbegrepet. Frihet er et yndet ord p tvers av de politiske flyene, og bde Ap, SV og LO har gjort iherdige forsk p klistre frihet til venstresidepolitikk de siste rene.

Vi godtar ikke at frihet skal vre synonymt med Segway og lakrispiper og proffboksing, sa LO-leder Gerd Kristiansen p Youngstorget under sin 1. mai tale i fjor. Halvannet r senere er det Wilkinsons tur til svinge seg i frihetsmanesjen, men denne gangen er det nettopp segwayen som er viktig for SU-lederen. Wilkinson nrmest strler av lykke der han poserer for Klassekampen p en segway. Et av regjeringens lfter var en enklere politikk for folk flest. Da er det rrende se at en s triviell endring som fjerningen av dette forbudet kan skape s mye glede i selv noe s lite folkelig som SV.

Positive SV-signaler

Nr det er sagt, er det flere positive signaler som har kommet fra SV de siste rene. Wilkinsons forgjenger i SU, Andreas Halse, har tidligere uttalt til Nettavisen at SV ofte blir litt forbudskte, Audun Lysbakken meldte i fjor sommer at SV ville kvitte seg med stempelet som forbudsparti og senest ute var alts Wilkinson som i lrdagens Klassekampen roser Hyre og Frp-regjeringen for ha tillatt bde segway, lakrispiper og poker.

Etter ha brukt to r p harselere med nettopp fjerningen av disse forbudene, er det flott at SU endelig har skjnt at det er tilhengerne av meningslse forbud som burde avkreves svar p hvorfor man vil prioritere dette, og ikke de som vil fjerne dem. Det er imidlertid ikke SVs manglende engasjement for tillatelse av lakrispiper, poker eller segway som har gitt dem tilnavnet forbudsparti. Det skyldes snarere at SV p langt mer vesentlige omrder er svrt glad i detaljregulere folks liv.

Fornyde brukere av valgfrihet de er imot

Ta for eksempel debatten om friskoler. 98 prosent av norske skoleelever gr p offentlig skole. Likevel er de to prosentene som velger noe annet enn det SV mener de burde velge s provoserende, at landsmtet deres senest i 2009 vedtok avvikle alle religise og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen. Da var plutselig ikke valgfriheten s viktig lenger, selv om skoler som for eksempel Steinerskolen er populre blant mange SV-velgere.

Slik har det imidlertid alltid vrt. Sosialister er glad i benytte seg av valgfrihet de selv var imot, men som andre sikret mot deres vilje. I valgkampen beskte jeg friskolen Nyskolen i Oslo da de arrangerte paneldebatt med ungdomspartiene. Representantene fra SU og Rd Ungdom kunne ikke f fullrost skolen nok for arbeidet de gjr med elevdemokrati og srlig for at depraktiserer et pedagogisk opplegg med leksefri skole. Skolen startet opp i 2004 med SV-kvinnen Mosse Jrgensen som primus motor.

SU ble imidlertidsvar skyldig da jeg gjorde dem oppmerksom p at det var Kristin Clemet som srget for at skolen i det hele tatt fikk starte opp, da hun var utdanningsminister. Hadde det vrt opp til SV (og Rdt) ville denne skolen alts ikke eksistert. Vi husker et lignende eksempel fra valgkampen i 2011 da det ble kjent atSVs Akhtar Chaudry, som selv mener at alle skal g p nrskolen, busser snnen fra Furuset der han bor for g p skole p vestkanten.

Stor forbudsiver i SV

P omrde etter omrde, enten det er foreldres rett til velge en annen skole enn den offentlige for sine barn, videregende skoleelevers rett til velge en annen skole enn nrskolen, retten til velge behandling p det sykehuset du vil, osv s er SV den mest innbitte motstanderen av valgfrihet p Stortinget. Ingen er heller s ivrige som SV p detaljregulere arbeidslivet og konomien eller vedta nye pbud og regler for arealforvaltning eller byggevirksomhet. Ogsporno, kommersiell stripping, reklame for slankeprodukter og TV-reklame under store idrettsarrangementer er kurise eksempler p ting som ville blitt forbudt dersom SV hadde ftt bestemme.

SV havner rett nok p rett side av og til. Da Stortinget stemte over et flytevestpbud tidligere i r, s stemte SV sammen med Hyre og FrP, mens det liberale Venstre derimot mente at det er viktig staten tvinger en voksen mann i en saktegende snekke til ha p vest.

Da regjeringen overlot til kommunene tillate egne lyper for fritidskjring med snscooter var imidlertid SV tilbake i vant posisjon. De mente dette fortsatt mtte vre forbudt. Lokalpolitikerne visste ikke sitt eget beste, Det samme er tilfellet med proffboksing. Iflge SV vet heller ikke Cecilia Brkhus sitt eget beste, s de stemte mot at hun skal kunne bokse proffkamper i Norge uten vre kriminell.

Likhet frst

Ingen partier er imidlertid perfekte. Det kommer dessverre tullete forslag om forbud og pbud fra hyresiden iblant ogs. P tobakksomrdet er det bare erkjenne at forbudsiveren synes vre ganske jevnt fordelt. Der den forrige regjeringen srget for forbud mot bde synlige tobakksvarer og tobakksetterligninger i butikken, er denne regjeringen med Bent Hie i spissen i ferd med innfre et tullete og udokumentert forslag om standardiserte firkantede snusbokser uten lokk.

Vi har alle kamper kjempe i vre moderpartier mot undvendige reguleringer, forbud og pbud, men hvis Wilkinson vil gjre SV til noe frihetsparti s har han nok en langt strre jobb gjre enn meg. Det skal mer til enn motstand mot flytevestpbud, eller en mer liberal tilnrming til lakrispiper, poker og segway, for gjre SV til noe frihetsparti. Det blir nemlig lite i den store sammenhengen, nrSV p de mest vesentlige samfunnsomrdene, er det partiet som ermest mot folks valgfrihet.

Wilkinson sier til Klassekampen at han mener SV br la seg inspirere av Venstre. SV kan lre mye av Det frste venstre, som hadde frihet, likhet og brorskap som sine verdier. Frihet kom frst, sier han. Problemet er bare at det er likhet, og ikke frihet, som alltid kommer frst for SV. Og det er her problemet oppstr. For straks folk fr valgfrihet i skolen, i helsevesenet eller familielivet, s pner det ogs muligheten for at de velger ulikt. Den beste mten srge for at denne ulikheten aldri oppstrer dermed la folk velge minst mulig.

Et godt, men dyrt budsjett

Det er tid for nok en runde med budsjettdebatt. I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016, og for Unge Hyre er det all grunn til vre svrt fornyd.

For det frste er skole, utdanning og forskning nok en gang en av budsjettvinnerne. Yrkesfaglftet fortsetter, det er lagt inn friske midler til viktige psykiske helsetiltak i kommunene og det maksimale sparebelpet i BSU-ordningen er kt i trd med det vi ba om.

Samtidig er dette et for dyrt budsjett. Oljepengebruken er bekymringsfull, selv om mye av det er direkte knyttet til kortsiktige sysselsettingstiltak. Mest kritikkverdig er det at regjeringen bidrar til at pensjonsforpliktelsene vre ker ytterligere ved gi mer penger til gifte og samboende pensjonister.

Abelias administrerende direktr, Hkon Haugli, tar ikke helt feil nr han kommenterer at dette er et "godt budsjett for 2016, men et drlig for 2030". Det er riktignok en litt urettferdig karakteristikk, ettersom mlrettede satsinger p realfag, forskning, samferdsel og vekstfremmende skatteletter er viktig for at Norge skal vre en konkurransedyktig kunnskapsnasjon i 2030.Det er imidlertid p utgiftssiden at problemet stadig er det samme: utgiftene vokser fortere enn inntektene. Det gjr dette budsjettet lite med, og der er det dessverre ingen partier som er gode nok for tiden. Akkurat n er Hyre minst ille av tte utgiftspartier p Stortinget.

Den viktige forskjellen p denne regjeringen og den forrige er at denne regjeringen i hvert fall tr prioritere de kte utgiftene p de riktige tingene. Her er noen eksempler p hvorfor jeg mener Unge Hyre har all grunn til vre fornyd i dag:

Skole

Unge Hyre har brukt mye tid p lfte yrkesfagene og behovet for flere fagarbeidere i den politiske debatten. Det har resultert i et kjempelft for yrkesfag. Denne satsingen fortsetter i dette budsjettet. Lrlingtilskuddet ker, slik det ble varslet tidligere i hst, for femte gang p to r. I tillegg legger budsjettet opp til en styrking av yrkesfaglrernes kompetanse og kt rekruttering av fagarbeidere til lreryrket.

Regjeringen flger ogs opp realfagsstrategien som ble lagt frem tidligere i r. Elever p barneskolen skal n f en time ekstra i naturfag i uka. Det er en helt ndvendig satsing ettersom Norge er blant landene i Europa med frrest timer i naturfag. Ordningen med realfagskommuner blir ogs utvidet, og tilbudet til bde elever som presterer p hyt niv og de som sliter styrkes. Det betyr bde mer satsing p realfag og et mer tilpasset undervisningstilbud. Dette kommer ogs p toppen av en historisk satsing p etter og videreutdanning som viderefres.

Hyere utdanning og forskning

Tiden da man snakket om hvileskjr for forskning og hyere utdanning er ogs definitivt over. Nok en gang legger regjeringen frem et forskningsbudsjett som mter jubel i bortimot alle instanser. Akademikerne sier det er "svrt bra at regjeringen satser offensivt p forskning", Sintef sier forskningsbudsjettet "gir grunn til optimisme fremover" og fungerende rektor vedNTNU ppeker at budsjettet "viser regjeringens vilje til satse p forskning og utdanning".

Det str i ganske stor kontrast til det f.eks. Akademikerne sa i 2011. Da ppekte de at det rdgrnne budsjettet var g fra hvileskjr til havari. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, omtalte budsjettet som temmelig hrreisende og lite fremtidsrettet og gikk s langt som si at: "vi har svrt vanskelig for f ye p regjeringens vilje til satse p framtiden". Det m vre srt for de som jobber med forskningspolitikk i Ap, SV og Sp se forskjellene p mottakelsen av denne og den forrige regjeringens forskningspolitikk.

Studentene har ogs all grunn til vre fornyd. kningen i studiesttte er riktignok ganske beskjeden, men like fullt p 3,1 prosent og over prisveksten. Det var ikke en selvflge under de rdgrnne. Samtidig er det en del av bildet at forrige statsbudsjett ga studentene den hyeste kningen i studiesttten p 10 r.Den viktigste grunnen til at studentene br vre fornyd er imidlertid at satsingen p studentboliger fortsetter. I r som i fjor legger regjeringen opp til en utbyggingstakt p studentboliger som er dobbelt s hy som under de rdgrnne. Det betyr at byggingen av 2200 nye studentboliger kan pbegynnes i 2016.

Psykisk helse

Mange unge mennesker sliter psykisk og psykiske problemer blant unge er en viktig rsak til frafall i skolen. Mange unge har behov for noen snakke med. Det kan dreie seg om problemer knyttet til mestringsvansker, mobbing, ensomhet, problemer hjemme eller tyngre lidelser som trenger behandling. Derfor er det viktig at vi senker terskelen for snakke med noen, slik at problemer fanges opp tidlig.

Derfor har dette ogs vrt et omrde Unge Hyre har lftet internt i partiet over lengre tid og i valgkampen. I dette budsjettet er det blant annet lagt inn kt tilskudd til rekruttering av skolepsykologer i kommunene. Skolehelsetjenesten styrkes med ytterligere 200 millioner, og det bevilges 30 millioner til tiltak som kan forbedre lringsmiljet og forhindre mobbing.

kt maksimalt sparebelp i BSU

BSU er en spareordning for deg under 33 r som gir svrt gunstig rente og skattefradrag. P mandag utfordret leder i FpU, Atle Simonsen, og jeg regjeringen til ke det maksimale sparebelpet i BSU-ordningen fra 200.000 til 300.000. Det fikk vi full uttelling for i dag. Det betyr at unge som skal inn p boligmarkedet n kan spare nok i BSU til dekke egenkapitalkravet p en bolig til 2 millioner kroner. Det vil gjre veien inn i boligmarkedet lettere for mange.

Klima og milj

P landsmtet for litt over ett r siden fremmet Unge Hyre en resolusjon der vi tok til orde for mer konservativ klimainnsats. I dette statsbudsjettet ker klima- og miljbudsjettet med over 10 prosent. Det er foresltt legge 14,25 milliarder ekstra i klima- og energifondet. Det vil i s fall bety at fondet vil vre p 67,75 milliarder og overoppfylle ambisjonen i klimaforliket med 17,75 milliarder.

Kristian Tonning Riise

29, Stange

For ti r siden hadde jeg hr til langt ned p korsryggen, var fanatisk heavy metal supporter, og drmte om bli rockestjerne. N er hret litt kortere, bokhylla har blitt litt viktigere enn cd-stativene, jeg har vrt leder i Unge Hyre i mer enn tre r og sitter p Stortinget som representant for Hedmark Hyre. Noen vil kanskje mene at det er litt rockestjerne det ogs.